Mindre vindkraft - mer vannkraft
Etter massiv motstand fra kommunene vil regjeringen skrote NVEs forslag om en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE nedjusterer også sine prognoser for vindkraft i Norge. Samtidig sier NVE at klimaendringene vil gi mer vannkraft.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
– Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser. Derfor har vi tenkt å legge vekk denne nasjonale rammen og si at vi ikke skal ha noen nasjonal ramme for vindkraft fremover, sier statsminister Erna Solberg til NRK.
Det har kommet over 5.000 høringssvar om forslaget til nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i april.
Der pekte NVE ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene.
Alle konsesjonssøknader om vindkraft som ligger til behandling hos NVE, har ligget på vent under høringsrunden. Nå er ventetiden ytterligere forlenget inntil det har kommet en avklaring på endringer i konsesjonssystemet, varsler olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
I sin energipolitiske plattform som ble vedtatt 26. april i år har også NJFF tatt et klart standpunkt mot vindkraft i urørt natur.
Folkelig motstand mot vind
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver i sin langsiktige analyse at det grunnet folkelig motstand er uvisst hvor mye vindkraftutbygging vi vil få.
– Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert hvor mye utbygging av vindkraft vi vil få i tiden fremover, skriver NVE i analysen, ifølge Klassekampen.
Mer nedbør gir mer vannkraft
Ekstra nedbør grunnet klimaendringer vil i år medføre at norsk vannkraftproduksjon øker. Strømmen vil dekke årsforbruket til 175.000 husstander, anslår NVE.
Det er Klassekampen som legger fram tallene fra Norges Vassdrags -og energidirektorat (NVE) sine analyser av det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040.
Klimaendringene vil gjøre at det bare vil bli våtere og våtere framover, og det vil få følger for norsk vannkraftproduksjon – og har allerede fått det.
3.5 terawattimer ekstra kraft
Nedbøren klimaendringene har medført i 2019, har gitt en ekstra vannkraftproduksjon på 3,5 terawattimer i år, som ville gitt 175.000 husstander strøm i ett helt år. Skulle vindmøller på land dekket samme behovet, måtte man hatt 400 stykker.
På lengre sikt anslår NVE at det kommer til regne så mye mer at den årlige veksten i nordisk vannkraftproduksjon kan øke til hele 12 terawattimer, hvorav 11 i Norge, fram mot 2040. Anslaget er imidlertid på 6,3 terawattimer ekstra vannkraft.
Utgangspunktet for beregningene for klimaeffekten på vannkraft er at verden blir i snitt 4,5 grader varmere i 2100.
