Leserinnlegg
Vindturbiner bygges ut i høyt tempo
En forsert utbygging av vindkraft skjer nå med en hastighet få egentlig er klar over. Særlig langs kysten er enestående naturverdier av nasjonal betydning i ferd med å bli industriområder.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Gudmund Sundliseter og Olav Hjeljord er styremedlemmer i organisasjonen La Naturen leve.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
NVE påpeker selv at vindturbiner i klarvær er synlige på 40–50 km og gir en markant, visuell påvirkning på 15–20 km.
I figuren angir overlappende sirkler at flere vindkraftanlegg vil sees fra en og samme posisjon. Med 200 m høye master og blinkende hvite og røde lys i toppen, dannes allerede en sammenhengende lyslinje langs det meste av kysten av Sør-Vestlandet, og fra Smøla til Nordlandsgrensen.
Midt i fugletrekket
Norges kystlinje «transporterer» millioner av trekkende fugl mellom overvintringsområder i sør og hekkeområder i nord. Vindturbiner gir både kollisjonsfare og blokkering av næringsområder. Et eksempel er konsesjon gitt for mer enn 10 år siden til Havsul 1 og Haram vindpark utenfor kysten av Møre og Romsdal.
Disse vindkraftverkene dekker noe av det mest konsentrert fugletrekket langs norskekysten, samtidig er det viktige matsøkområder for fugl fra Sør- Norges største fuglefjell, Runde.
Ingen pause
Nasjonal ramme for vindkraft på land møtte massiv motstand fra berørte kommuner og ble derfor trukket tilbake i fjor høst. En skulle vente at myndighetene tok en tenkepause, og i alle fall for en periode skrinla videre planer for vindkraft i Norge. Så er ikke tilfelle.
I den nylig utkomne rapporten fra NVE: Konsesjonsprosessen for vindkraft på land, blir utbyggere bedt om å sende inn planer for nye anlegg allerede inneværende år (frist 31/12) for videre konsesjonsbehandling.
Et legitimt spørsmål bør være hvor mye kysten vår tåler av denne utbyggingen, landskapet så vel som økosystemet. En unik natur er nå i ferd med å gå tapt for all framtid.
