Annonse

Leder

Treffsikre tiltak

Da er det viktigere enn noen gang at vi er framme i skoa og selv tar initiativ til treffsikre føre-var-tiltak – framfor å sitte på gjerdet og se hva som skjer.

Publisert Sist oppdatert

Rypekullet trykka som besatt. Først da vorstehertispa hadde halve overkroppen inne i einerkjerret, eksploderte det i hvite vinger. Det var høstens første jaktsituasjon på fjellet, og jeg hadde overtenning så det holdt. Begge skuddene gikk på kloss hold og lagde to hull i lufta. Eller som mannen sa: «Det første var bom, og det andre var nærmest bak».

Situasjonen var imidlertid ikke over. På høyre flanke sto min kamerat i stram positur. Med ferskt jegerprøvebevis på lomma og et langt, trangløpet arvegods i hendene, skulle han sende av gårde sin første haglladning mot levende vilt. Børsa satt godt mot skuldra, svingen var inne og på 25 meter gikk skuddet. En sky av fjær omkranset den ene rypa, før den stupte mot jorden.

Jeg kommer aldri til å glemme jaktkompisens tilfredse smil. Så hadde han da også gjort hjemmeleksa. Som ivrig golfspiller visste han betydningen av å trene, og ikke minst terpe på detaljer. Han hadde valgt å ta forberedelsene på største alvor. Timene på lerduebanen ga uttelling i form av en bunnsolid treffprosent disse jaktdagene.

I 1964 ble det ble innført krav om obligatorisk skyteprøve for storviltjegere i Norge. Formålet var klart: Å redusere skadeskyting og sikre en mer human jaktutøvelse. Drøyt 30 år seinere, i 1997, ble det i tillegg innført krav om 30 obligatoriske treningsskudd.

Det er lenge blitt diskutert om det også bør stilles liknende krav til småviltjegerne, uten at noe konkret har kommet ut av det. De siste årene ser det imidlertid ut til å ha skjedd et taktskifte – ikke minst i egne rekker. I våre møter med jegere og forvaltningsapparat landet rundt, blir problemstillingen reist stadig oftere. Også NJFF er på ballen. I 2024 vedtok landsmøtet å utrede tiltak for å dyktiggjøre haglejegerne. Obligatoriske treningsskudd nevnes som et mulig virkemiddel. Saken skal legges fram for landsmøtet neste år.

Uansett omfang av skadeskyting på småvilt, kan vi være sikre på at det i vår tid er nok av radikale krefter som vil jakta til livs – og som bruker ethvert påskudd til å undergrave storsamfunnets tillit til jegerstanden.

Vilt -og utmarksforvalter i Indre Østfold, Pål Sindre Svae, påpeker i vårt portrettintervju (J&F nr. 6 -26) at det bare er et tidsspørsmål før storsamfunnet vil bli enda mer interessert i hva vi driver med der ute i skogen, og at dårlige skyteferdigheter grunnet lite trening neppe vil bli akseptert.

Spørsmålet er om vi ikke er der allerede. Så kan man selvsagt innvende at dette hviler på et premiss som mangler harde fakta. Det vil være uklokt å underslå at skadeskyting på småvilt forekommer, men det finnes ikke et solid norsk datagrunnlag som gjør at vi kan fastslå hvor stort problemet er. Mye av argumentasjonen bygger på utenlandske studier, særlig danske, som ikke uten videre kan overføres til norske forhold.

Men uansett omfang, kan vi være sikre på at det i vår tid er nok av radikale krefter som vil jakta til livs – og som bruker ethvert påskudd til å undergrave storsamfunnets tillit til jegerstanden.

Da er det viktigere enn noen gang at vi er framme i skoa og selv tar initiativ til treffsikre føre-var-tiltak – framfor å sitte på gjerdet og se hva som skjer.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS