Test av kvistbrenner Solo Stove Titan Kit
Artig kvistbrenner til sitt bruk
Hørt om utekjøkken som kan fyres med kvist? Solo stove «bålbrenner» er noe for seg selv – på godt og vondt.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
De fleste er kjent med utekjøkken/ brennere som bruker gass, parafin, rødsprit eller renset bensin. Det finnes imidlertid alternativer der du bruker naturens eget, fornybare brennstoff: trevirke. Solo stove er et slikt kjøkken.
Konstruksjonen minner om en moderne, rentbrennende vedovn, der ildstedet blir tilført ekstra luft gjennom egne kanaler – som igjen fører til bedre forbrenning. På Solo stove trekkes lufta inn gjennom utvendige hull, og deretter inn i brenneren både oppe og nede. Resultatet er at «trekken» blir svært god.
Jevnlig etterfylling
Det har vært en helt ny opplevelse å bruke Solo stove bålbrenner. Fra å tenke bål, der man må sanke ved, gjerne i form av tyri eller tørrgran, til å knekke kvist i fingertykk størrelse. Jeg skal innrømme at det føltes litt uvant i starten.
Fordelen med kvist, er jo at det finnes nesten overalt. Med øks kan du selvsagt også gjøre om en vedkubbe til egnede pinner – samt spikke flis til oppfyringen. Begge deler fungerer, avhengig av hvor tørt det er i vegetasjonen.
Nå noen ulemper: Brenneren er ikke spesielt stor, og du må etterfylle med kvist ganske hyppig. Det betyr at hvis du skal ha vannkjele på toppen, så må du gjerne av og på med denne noen ganger, før vannet koker.
Brenneren er heller ikke spesielt bred, og trenger et helt støtt underlag for at vannkjelen ikke skal vakle. Vi kunne ønsket oss noen enkle føtter, som gjorde brenneren stødigere.
Raskt i gang
Som varmekilde har Solo stove Titan sine begrensninger. Du kan ligge ganske nær den i soveposen, men du må ha hendene innpå 10-20 cm for å kjenne god varme.
Fordelene med en slik brenner, er at du ikke trenger å ha med annet brennstoff hjemmefra.
Den er også nokså liten og lett å ha i sekken, og gir en hyggelig bålfølelse.
Den virkelig store fordelen er selve forbrenningssystemet: «trekken» er imponerende! Det er ikke mye glør du skal ha i bunnen, før det plutselig er god fyr i hele kvisthaugen. Det skal også litt til før den slukker.
Totalt sett: En ganske fiffig sak, men hvorfor ikke bare fortsette å fyre bål, liksom? Vel, med denne er du raskere i gang, og med mindre innsats. Men du får altså ikke den samme varmen, og kokkelering med f.eks. kjele og stekepanne må skje i tur og orden.
