Unge blåser liv i gamle knivtradisjoner

Glødene spruter fra ambolten i det Jakt & Fiske ankommer smia på Holmen gård.

Det er Espen Dalen (17) og Anders Schedin Halvorsen (16), begge fra ungdomsgruppa i Gjerstad JFF, som er i gang med sveising av knivblader. Eller rettere sagt essesveising. Essa er ildstedet i smia, forklarer ungdommene.

Gjerstad er liksom hjertet av kniv-Norge. Her er knivmakertradisjonen lang og solid. Men de siste årene har tradisjonen stagnert, noe ungdommene synes er synd.

– Det er blitt færre knivsmeder med åra, og derfor vil vi bidra til å holde tradisjonen i hevd. Det er også en veldig fin hobby. Det er jo moro å bruke noe du har laget sjøl, sier Espen.

De to guttene var både jakt-, fiske- og skytekamerater fra før. Da de oppdaget at smia på den tradisjonsrike Holmen gård ikke var i bruk, spurte de eierne om de kunne få låne den til å smi knivblader. De fikk de grønt lys til.

Mistet nesten fingeren
Anders fortsetter jobben med å varme opp et stykke vinkeljern. Det skal sveises sammen med det hardere eggestålet.

– Fargen skal være omtrent hvit, forklarer Espen.

Anders tilsetter deretter boraks ­– et mineral som renser sveiseflatene mellom jernet og stålet. Til slutt bankes det hele sammen på ambolten.

Mens sveisinga pågår, kommer en eldre kar inn i døra.

– Der kommer han som har lært oss alt sammen! ivrer Espen og Anders.

Det er knivsmeden Nils Grantangen (79), som er guttenes mentor. Det første han gjør, er å spørre Espen hvordan det går med hånda hans. Espen var nemlig svært nær å miste en finger for noen dager siden. Han viser fram bandasjen.

– Jeg holdt på med et knivskaft da det skjedde. Jeg hadde nettopp dunket inn et knivblad, for å se om det satt tålelig rett. Deretter skulle jeg ha ut bladet igjen. Det satt så godt fast. Plutselig skled bladet rett over fingeren og inn til beinet. Det var så skarpt at jeg kuttet både sener og nerver med det samme, uten at jeg kjente noen verdens ting! forteller Espen.

– Hm, da gjør du det vel ikke på samme måten igjen? humrer Nils.

– Nei, det gjør jeg nok ikke, ler Espen.

– Men du får legge ut et bilde på nettet som reklame for han som har slipt bladet så skarpt for deg! blunker mentoren. Det er han – Nils Grantangen – som gjør sluttarbeidet for ungdommene, med herding og sliping av knivbladet.

– Ja, jeg hjelper dem med det, fordi det ikke er utstyr til det her i smia. Resten klarer de sjøl.

Hjemmelagd fra A til Å
– Hva tenker du om at disse ungdommene ønsker å ta over denne tradisjonen?

– Jo, det er veldig moro. Jeg går i mitt åttiende år, og det er ingen andre unge som er interesserte i dette.

Selv har Grantangen smidd knivblader i 30 år.

– Første gang jeg var i ei smie, var som ganske ung, i jobben på jernbanen. Da jobbet jeg i ei smie en vinter inne på Grorud. Når de fyrte opp essa om morgenen og fikk på kaffekjelen, var stemninga god. Ja, det var det koseligste arbeidsplassen jeg har hatt i heile mitt liv, humrer 80-åringen.

Knivbladet er bare første del i prosessen. Ungdommene i Gjerstad JFF gjør resten også.

– Mange kjøper bladene fra andre. Vi liker å lage hele kniven sjøl, forteller de to. De viser fram forskjellige blader de har smidd, og skjefter av valbjørk.

En durkdreven knivsmed setter sitt eget stempel på knivbladet. Derfor har Espen investert i sitt eget signeringsstempel, med initialene ED.

Enkelt utstyr
– Har dere tips til andre som er interesserte i å begynne å smi?

– Ja … du trenger ikke egentlig så mye utstyr. Har du et lite trau som tåler litt varme, gjerne i støpejern, samt kull og en hårføner, så har du det du trenger, sier Espen.

– Du kan også bruke en støvsuger fra Biltema som både blåser og suger inn, tipser Anders Schedin Halvorsen.

Saken ble først publisert i Jakt & Fiske #5, 2018.