– Gjør elgavskytningen enklere

I Jakt & Fiske nr. 8-21, skrev vi om hvordan du lettere ser forskjell på kvige og voksen ku. Temaet er en evig utfordring for norske elgjegere. Det er vanlig å fordele kvota på kategoriene okse, voksen ku og ungdyr/ kalv.

Viltforvalter Kristian Norgaard Berglund hos Løvenskiold-Vækerø – en av landets største private skogeiendommer – tror på en enklest mulig avskytningsmodell. Han innleder med et eksempel:

– La oss si at laget har fem dyr på kvota: ku, okse og tre kalver/ ungdyr. Vektgrensa mellom ungt og voksent hunndyr er satt til 150 kilo. Jegerne går ut og feller det de tror er liten ku. Den veier 145 kilo, og blir oppført som kalv/ ungdyr. Seinere viser det seg å være ei ku på 2,5 år.

Aldersbedømmelse er vanskelig

Berglund fortsetter:

– Dagen etter drar laget ut igjen, og feller enda et dyr de tror er kvige. Denne veier også under vektgrensa, og føres nok en gang opp som kalv/ ungdyr. Seinere felles okse, ku og kalv. På papiret ser det flott ut med 60 prosent ungdyr/ kalv. Men når hjorteviltregisteret presenterer tallene, viser det seg at laget har felt tre voksne kuer, en okse og en kalv, påpeker han.

Berglund er av den oppfatning at det skytes langt flere voksne elger enn det norske jegere liker å innrømme. Mannen er en av få nordmenn man kan kalle yrkesjeger. Og likevel mener han erfaring bare gjør en mindre skråsikker.

– Dette er ikke lett, og jeg har full forståelse for at en som sitter fem dager på post i året synes aldersbedømmelse er vanskelig, sier han.

Les også: Slik skiller du elgku og kvige. Kun for deg som er medlem.

Ikke mest mulig kjøtt

Viltforvalteren argumenterer for å gjøre alt sammen enklere. På den 430 000 mål store eiendommen i Nordmarka, gjør grunneieren det slik: Leietakerne får tildelt ei kvote som kun består av kalv, ku eller okse.

Resultatet er at den enkelte jeger må være mer ansvarsbevisst. Når han eller hun ser et hunndyr, så må man tenke: Er dette dyret verdt å felle eller spare? I praksis vi det føre til at laget lar mange store kuer gå.

– På 90-tallet var ofte mantraet et høyest mulig uttak av kjøtt. For å få det til, skulle man ikke skyte kalv, men ungdyr. Problemet var at vi sliter med å se forskjell på dem – og dermed ble det skutt mange voksne elger i stedet for ungdyr. Hvis man er redd for elgbestanden sin, så gjør man mindre feil ved å skyte kalv enn voksne dyr. Og vil man redusere bestanden, er det bare å øke avskytningen av voksne dyr, mener Kristian Norgaard Berglund.

Ønsker større okser

Utmarkslederen er også opptatt av viktigheten av å ha gode hanndyr i bestanden. Han er fascinert av eksempelet Folldal, der man har greid å bygge opp andelen okser i sin beste alder.

– Vi har også justert våre planer, for å bygge opp oksenes alder. For fjerde året på rad tar vi tannsnitt av alle dyr eldre enn kalv. Dermed kan vi planlegge bedre for året etter, sier han.

Berglund tror det mange steder oppstår en skjevhet i kjønnssammensetningen, fordi det ligger en sterk følelse hos jegerne i å spare kyr.

– Det som ofte skje, er at man feller piggokser i stedet, for de tar man ikke feil av. Men resultatet er at man mange steder skyter altfor hardt på oksene, hevder han.

– Men hva skal man gjøre da, hvis man verken skal skyte ku eller okse?

– Du kan gjøre det så enkelt at du feller færre dyr totalt, sier han.

Må være dynamiske

Viltforvalteren understreker at han ikke sitter med noen fasit på elgforvaltningen. Derfor er han opptatt av at man må være åpen for å justere kursen kontinuerlig:

– Elgavskytningen må være dynamisk. Vi kan ikke tviholde på prinsippene, verken fra det vi tenkte i 1992, 2002 eller 2012, sier han.