Asbjørn Ness fra Trøgstad med en av killingene som ble reddet i Indre Østfold i fjor. Foto: Markus Wammeli

Droner finner rådyrlammene

Droner med varmesøkende kamera har vist seg som et effektivt hjelpemiddel for å redde rådyrlam i slåtten. Og lokalforeningene har fått øynene opp for det nye hjelpemiddelet.
21. juni 2021
«I de arealene vi søkte med drone i fjor, flyttet vi 35 rådyrlam ut av åkrene. Kun ett rådyrlam kjørt i hjel.»

Pål Sindre Svae

Nest etter reven antas landbruksmaskiner å ta livet av flest rådyrlam. Tall fra en svensk studie viser at opptil 30 til 40 prosent av lammene i enkelte områder blir drept i slåtten. For rågeita er det høye gresset et naturlig sted å gjemme avkommet mens hun beiter. Men å hindre at de da havner slåmaskinen, er lettere sagt enn gjort. Problemet synes å ha økt i takt med stadig større og mer effektive maskiner i landbruket.

Stort engasjement

– De betydelige tapene var årsaken til at vi for noen få år siden engasjerte forskere fra Høgskolen i Innlandet til å undersøke ulike skremselstiltak gjennom to sesonger, sier Roar Lundby, jaktkonsulent i NJFF.

Dessverre viste de ulike skremselstiltakene å ha liten effekt. Bruk av droner ga imidlertid nyttig kunnskap.

I 2020 fullførte Averøy kommune prosjektet «Finn Bambi». Her fløy man drone med varmesøkende kamera over åkrene, slik at rådyrlammene kunne lokaliseres og bringes i sikkerhet før gresset ble slått. Også Indre Østfold kommune tok i bruk drone under fjorårets slått, og høstet gode erfaringer.

– I de arealene vi brukte drone, var det bare ett rådyrlam som ble kjørt i hjel. Totalt bar vi 35 stykker ut av åkrene, sier Pål Sindre Svae, vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold. Han er blitt kommunens dronepilot. De forventer flere henvendelser fra bøndene, etter at tiltaket har blitt bedre kjent. Effekten har også økt, etter at Svae har fått flygingen mer i fingrene.

– Det er ikke ment å være en permanent kommunal ordning, men noe vi har gjort for å vise hva som er mulig å få til.

Svae ser for seg at det er lokale JF-foreninger som overtar ballen framover, trolig allerede i år. Flere foreninger har søkt om midler.


DJI Mavic 2 EntrepriseDUAL Universal: Foto: DJI

Effektivt – men krever kompetanse

Også i Innlandet har flere lokalforeninger sett på mulighetene for å ta i bruk det nye verktøyet, deriblant Stange JFF.

– Vi har lagt mye arbeid i å lete etter rådyrlam i slåtten, men det er svært ressurskrevende. Droner kan være et effektivt hjelpemiddel som sparer oss for tid og krever mindre mannskap, sier Adrian Larsson, leder i Stange JFF.

Han forteller at bøndene på Stange har vært positive til samarbeid med lokallaget, men de får ofte svært kort varsel, og da er det vanskelig å samle tilstrekkelig med folk til å gå manngard.

Utfordringen med drone, er økonomi og kompetanse.

– Vi vurderer om vi skal søke midler til innkjøp av drone, som er dyr teknologi. Vi må også ta stilling til om vi skal få sertifisert folk i egne rekker til å fly drone, eller om vi skal leie inn denne kompetansen, sier Larsson.

Bedre teknologi

I 2019 kom den første varmesøkende dronen i lavere prisklasse på markedet. Den koster i underkant av 30 000 kroner. I år kommer en ny drone med bedre termisk kamera, som kan brukes på avstand og dekke større områder, uten at man må ut med flere hundre tusen kroner.

– Ikke alle tror helt på teknologien, men nå opplever vi betydelig økende interesse, sier Martin Andersson hos Scandinavian Drone. De leverer droner til proffmarkedet.


Droneopptak med varmesøkende kamera viser en rådyrkalv i enga. Foto: Per Kvalvik


Her er det varmesøkende kameraet slått av, og kalven er ikke lenger mulig å få øye på. Foto: Per Kvalvik

 

Økende interesse

– I NJFF heier vi på alle tiltak som kan bidra til å redde rådyrlam i slåtten, sier Roar Lundby i NJFF. Selv om det er vanskelig å måle konkrete effekter av dronesøk etter rådyrlam, mener han at de siste års oppmerksomhet rundt killingmassakren i åkeren er positivt.

Interessen for bruk av drone har økt i takt med at den teknologisk utvikling har gjort nye droner mer egnet til formålet.

– Uansett hvilken metode man benytter, er det viktig å være oppmerksom på at godt samarbeid lokalt er avgjørende for å lykkes, påpeker Lundby.

 

 

Siste fra Jakt

Frykt for at villreinen på Hardangervidda skal bli utryddet

Jegere og ordførere rundt Hardangervidda frykter at villreinen der skal bli utryddet dersom statlige myndigheter får det som de vil.

Rovviltnemndene vil felle fire ulverevirer i ulvesonen

Rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold mener det bør gis lisenskvote for felling av revirene Rømskog, Mangen, Hornmoen og Bograngen. – Fornuftig, sier leder for NJFF, Knut-Arne Gjems.

Viltstellprisen til livredderne i Østfold

Magnus Johannessen (Båstad GJFF) og Bjørn Einar Lier (Trøgstad JFF) tildeles NJFFs viltstellspris 2021 for sitt slått- og rådyrprosjekt.

På forsiden nå