I slutten av januar forkastet FeFo- styret Finnmarkskommisjonens konklusjon om at lokalbefolkningen i Karasjok har retten til land og vann. Her fra vidda mellom Alta og Masi. Foto: Atle Skjelde

Finnmark splittes - ikke

På et styremøte før jul godkjente Finnmarkseiendommen (FeFo) Finnmarkskommisjonens konklusjon fra desember 2019, som anerkjenner lokalbefolkningen i Karasjok retten til land og vann. På et nytt styremøte i slutten av januar i år gjør FeFo helomvending.
11. februar 2021
– Et meget fornuftig og prinsipielt viktig vedtak

Geir Thrane, NJFF Finnmark

Området det er snakk om gjelder den delen av Karasjok kommune som forvaltes av Finmarkseiendommen (FeFo), et areal som utgjør ca. 12 prosent av FeFos totale areal i Finnmark, som er på hele 46 000 kvadratkilometer.

På et styremøte før jul stemte nemlig tre medlemmer imot konklusjonen, mens to styremedlemmer og styreleder stemte for. Fordi styreleders stemme teller som dobbeltstemme, støttet dermed styret Finnmarkskommisjonens konklusjon.

FeFo- direktør Jan Olli stilte seg lojalt bak styrets vedtak, selv om FeFo ville miste forvalteransvaret i Karasjok.

– Det er styret som bestemmer, påpekte han overfor Jakt & Fiske.


I slutten av januar forkastet FeFo- styret Finnmarkskommisjonens konklusjon om at lokalbefolkningen i Karasjok har retten til land og vann. Her fra vidda mellom Alta og Masi. Foto: Atle Skjelde

Finnmarksloven kan ryke

Vedtaket var likevel ikke endelig avgjort, styrets vedtak skulle godkjennes av Sametinget og Troms og Finnmark fylkesting.

Foran styremøtet tok Olli imidlertid til ordet for at de ikke kunne godta Finnmarkskommisjonens konklusjon. Han mente bl.a. at en oppstykking av Finnmark uten et sikkert rettsgrunnlag ville svekke urfolksrettighetene.

– Vi gjorde en rein juridisk vurdering og konkluderte med at det er stor usikkerhet rundt Finnmarks- kommisjonens konklusjon. Men det er styret som bestemmer, gjentok han.

Flere finnmarkskommuner har flagget at de ikke lenger ønsker å være en del av FeFo. Olli ønsker ikke å spekulere i hva som blir konsekvensene hvis Finnmark splittes.

– Men hvis Indre Finnmark faller ut, vil det være vanskelig å se at det fortsatt er grunnlag for finnmarksloven slik loven er i dag, understreket han.

Tilgjengeligheten truet

Fylkesleder Geir Thrane i NJFF- Finnmark var særdeles skuffet over vedtaket i FeFo- styret, som han mente var fattet på spinkelt grunnlag. Han framhevet at vedtaket ikke tok høyde for den store uenigheten innad i Finnmarkskommisjonen.

– Mindretallet kom til en helt annen konklusjon, nemlig at rettighetene til Finnmarks befolkning allerede er godt ivaretatt gjennom finnmarksloven. Dette er en viktig og prinsipiell sak som nærmest er tvunget igjennom med leders dobbeltstemme.

Thrane fryktet for tilgjengeligheten til jakt og fiske og økte priser, som også vil kunne få konsekvenser for tilreisende jegere og sportsfiskere.

– Nå jobber vi mot opprettelsesorganene, Troms og Finnmark fylkesting og Sametinget for å fremme vårt syn, opplyste han.


Leder i NJFF- Finnmark, Geir Thrane, er svært fornøyd med at FeFo snudde på femøringen. Foto: privat

Rettslig avklaring

Thrane fikk ryggdekning fra NJFF sentralt, som understreket at dette var en svært viktig sak både for finnmarkinger og jegere og sportsfiskere fra andre kanter av landet, som i tusentall besøker Finnmark årlig.

Forbundsstyret i NJFF mente at konklusjonen til flertallet i Finnmakskommisjonen burde få en rettslig avklaring.

Sammen med NJFF- Finnmark vurderte NJFF å ta saken inn for Utmarksdomstolen.

I slutten av januar kom imidlertid saken opp igjen til ny styrebehandling i FeFo, etter at NJFF- Finnmark i romjula sendte en klage til FeFo.

FeFo snur

I klagen fremhever fylkeslaget at verken Finnmarksommisjonen eller FeFo- styret har tatt tilstrekkelig hensyn til andre brukere i Finnmark.

Nå har FeFo- styret fått ny leder, som med sin dobbeltstemme forkastet Finnmarkskommisjonens konklusjon fra 2019. Dermed snur FeFo og mener befolkningen i Karasjok ikke bør anerkjennes som grunneiere.

FeFo- styrets avgjørelse blir ikke nødvendigvis stående. Nå kan befolkningen i Karasjok velge å ta saken inn for Utmarksdomstolen.

Fylkesleder Geir Thrane i NJFF-Finnmark er strålende fornøyd:

– Dette er et meget fornuftig og prinsipielt viktig vedtak som vil sette standard for videre behandling av andre områder i Finnmark. Nå er det tatt hensyn til den lovfestede rettighet for hele Finnmarks befolkning. Jeg tror imidlertid at den endelige avgjørelsen vil falle i Høyesterett, forutsatt at de tar saken, sier han.

Finnmarkskommisjonen:

Kartlegger bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark kan ha ervervet med grunnlag i langvarig bruk av arealet som ble overført fra Statskog til Finnmarkseiendommen i 2006.

Arealet omfatter drøyt 95 prosent av grunnen i Finnmark. Kartleggingen skal skje på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett.» Parter som er uenige i kommisjonens konklusjoner kan bringe spørsmålene inn for Utmarksdomstolen for Finnmark, etablert i 2013.

Finnmarksloven: Skal tilrettelegge for at grunn og naturressurser forvaltes på en balansert og økologisk måte, til beste for fylkets innbyggere.

Særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsdrift og samfunnsliv.

 

Siste fra Jakt

Rødlista:

Villrein inn - rypa ut

Artsdatabanken har mottatt innspill til oppdatert rødliste.

Håp om å utrydde skrantesjuken - her er anbefalingen

Høyt bukkeuttak og generell bestandsreduksjon er blant tiltakene Miljødirektoratet og Mattilsynet foreslår for å bekjempe skrantesjuke blant villrein på Hardangervidda.

Stadig flere kvinner er jegere

Andelen kvinner i jegerregisteret har økt jevnt og trutt. Ved utgangen av jaktåret 2020/2021 var den nesten dobbelt så høy som for 20 år siden.

På forsiden nå