Konklusjonene fra prosjektet FriKalv blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen. Foto: Vebjørn Veiberg, NINA

Hjortekalver blir fritt vilt i tre kommuner

1. september begynner hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.

Formålet med FriKalv er å undersøke hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av kalv. Miljødirektoratet har gitt Kvinnherad, Aurland og Kinn (den delen som omfatter gamle Flora kommune) dispensasjon til å ta del i forsøksprosjektet, som kom i stand etter initiativ fra kommuner med varierende utfordringer med å forvalte hjort.

Færre konflikter og økt uttak

– Eiendommer som er utsatt for beiteskader får muligheten til å øke utbyttet fra hjortejakta, og håpet er å redusere konfliktene knyttet til denne typen skader. FriKalv vil forhåpentligvis også bidra til at flere dyr blir felt, uten at det får uheldige konsekvenser for kjønns- og aldersstrukturen i bestanden, sier prosjektleder og forsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Prosjektet kan også være med å forenkle og effektivisere hjortejakta og gjøre at for eksempel flere morløse og mindreverdige (skrapdyr) kalver blir felt.

I praksis betyr FriKalv at den ordinære tildelingen av kvoter for kalv ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt. For å unngå unødvendig administrasjon knyttet til justering av bestandsplaner og kommunale tildelingskriterier i den toårige forsøksperioden, inngår kalv likevel i de ordinære kategoriene når løyver tildeles.

Vil spørre jegerne

Etter forsøksperioden blir det sendt ut en spørreundersøkelse til jegere og andre sentrale aktører, for å avdekke holdningen til – og erfaringene med – FriKalv. Forskerne ønsker blant annet å

  • dokumentere eventuelle endringer av avskytingsmønsteret mellom forsøksperioden og årene før forsøksperioden
  • undersøke hvilke eventuelle praktiske, sosiale og etiske årsaker som avgrenser jegernes utakk av kalver i jakta
  • undersøke i hvilken grad grunneiere med beiteskader oppfatter ordningen som nyttig og konfliktdempende
  • undersøke hvordan kommunene og valdledelsen oppfatter forsøksordningen

Virkemiddel for framtida

– Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen, sier Veiberg. Han presiserer at fri avskyting er en mulighet, ikke et pålegg.

På grunn av faren for koronasmitte blir det arrangert færre lokale informasjonsmøter enn planlagt, men noen møter vil likevel bli avholdt.

Deltakere i prosjektet er kommunene Kvinnherad, Aurland og Kinn, NINA, Utmarksavdelinga Vest og NIBIO.

Les mer om prosjektet FriKalv

Husk å oppdatere appen Sett og skutt før jakta

Siste fra Jakt

Viten:

Når hjelper det å freda ryper?

Me trur at spørsmålet ikkje er om, men når jakt har betydning. Me vil her fortelja om trua vår, men er ikkje visse på at tru treng vera sanning.

Rakkelhaner kan få levedyktige avkom

Trodde du rakkelhanen ikke kunne formere seg? Tro om igjen. Genetiske analyser hos Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) viser nå at denne krysningen mellom orrfugl og storfugl kan være fruktbar og få levedyktig avkom ute i det fri.

Tester ut villsvinfeller

Norske myndigheter ønsker færrest mulig villsvin på et minst mulig område i Norge. Nå tas egne villsvinfeller i bruk som et ledd i å begrense spredningen.

På forsiden nå