Konklusjonene fra prosjektet FriKalv blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen. Foto: Vebjørn Veiberg, NINA

Hjortekalver blir fritt vilt i tre kommuner

1. september begynner hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.

Formålet med FriKalv er å undersøke hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av kalv. Miljødirektoratet har gitt Kvinnherad, Aurland og Kinn (den delen som omfatter gamle Flora kommune) dispensasjon til å ta del i forsøksprosjektet, som kom i stand etter initiativ fra kommuner med varierende utfordringer med å forvalte hjort.

Færre konflikter og økt uttak

– Eiendommer som er utsatt for beiteskader får muligheten til å øke utbyttet fra hjortejakta, og håpet er å redusere konfliktene knyttet til denne typen skader. FriKalv vil forhåpentligvis også bidra til at flere dyr blir felt, uten at det får uheldige konsekvenser for kjønns- og aldersstrukturen i bestanden, sier prosjektleder og forsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Prosjektet kan også være med å forenkle og effektivisere hjortejakta og gjøre at for eksempel flere morløse og mindreverdige (skrapdyr) kalver blir felt.

I praksis betyr FriKalv at den ordinære tildelingen av kvoter for kalv ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt. For å unngå unødvendig administrasjon knyttet til justering av bestandsplaner og kommunale tildelingskriterier i den toårige forsøksperioden, inngår kalv likevel i de ordinære kategoriene når løyver tildeles.

Vil spørre jegerne

Etter forsøksperioden blir det sendt ut en spørreundersøkelse til jegere og andre sentrale aktører, for å avdekke holdningen til – og erfaringene med – FriKalv. Forskerne ønsker blant annet å

  • dokumentere eventuelle endringer av avskytingsmønsteret mellom forsøksperioden og årene før forsøksperioden
  • undersøke hvilke eventuelle praktiske, sosiale og etiske årsaker som avgrenser jegernes utakk av kalver i jakta
  • undersøke i hvilken grad grunneiere med beiteskader oppfatter ordningen som nyttig og konfliktdempende
  • undersøke hvordan kommunene og valdledelsen oppfatter forsøksordningen

Virkemiddel for framtida

– Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen, sier Veiberg. Han presiserer at fri avskyting er en mulighet, ikke et pålegg.

På grunn av faren for koronasmitte blir det arrangert færre lokale informasjonsmøter enn planlagt, men noen møter vil likevel bli avholdt.

Deltakere i prosjektet er kommunene Kvinnherad, Aurland og Kinn, NINA, Utmarksavdelinga Vest og NIBIO.

Les mer om prosjektet FriKalv

Husk å oppdatere appen Sett og skutt før jakta

Siste fra Jakt

Mennesket og hunden:

En gåtefull suksesshistorie

En gang i vår fjerne fortid dannet ulven og mennesket en allianse. Fortsatt vet vi ikke med sikkerhet hvor, når, hvorfor eller hvordan det skjedde. Men ulven ble til hund, og vår verden ble aldri den samme.

NJFFs jakthundarbeid

I et historisk perspektiv er rasebegrepet nokså nytt. Det er først fra 1800-tallet og framover at det virkelig skyter fart, og det var jegerne som i all hovedsak sto for seriøst hundearbeid.

Stortinget vil stanse utvidelse av ulvesonen

Stortinget vil blokkere et forslag fra rovdyrforvaltningen om å utvide ulvesonen for å verne en genetisk viktig ulv fra å bli felt.

På forsiden nå