Toms bukke­katalog

– Her er 2017-katalogen!

Tom Nalum står smilende utenfor gården Nalum i Brunlanes med et hefte i hånda. Trykksaken er egenprodusert, og viser 24 av rådyrbukkene i grunneierlagets terreng.

Gjennom hele våren og sommeren har Tom vært ute og spanet. Med seg har han alltid speilreflekskamera og teleobjektiv. Han har et spesielt fokus på de største bukkene, selvfølgelig. Men like mye de forskjellige geitene og kalvene deres.

Å lage en katalog av det, var en ide han fikk for to år siden, for å bygge opp spenningen til jakta. I fjor gjorde han det litt annerledes. Da skulle rådyrlaget få besøk av noen danske jegervenner. Tom hentet flyfoto fra nettet, og plasserte seks nummererte punkter, som viste omtrent hvor de største bukkene holdt til. På baksiden av kartet viste han bilde av hver av de seks bukkene.

Tett på bukk og geit
Tom Nalum, kjent for mange som en av landets beste hagleskyttere, starter opp pick up´en, og tar oss med på en liten omvisning i terrenget. Klokka er 20, og vi har ikke kjørt langt på en av grusveiene før vi spot´er ei rågeit ute på et jorde. Vi er ennå i begynnelsen av mai, og geita er tydelig drektig.

– Hun har nok to eller tre kalver i magen, tipper Tom.

Han forteller at kalvinga her i distriktet foregår fra begynnelsen av mai til slutten av juni, men cirka halvparten av geitene kalver i løpet av 14 dager midt i perioden.

Vi kjører et lite stykke videre, og parkerer på baksida av en av de mange hyttene i området. Der er det enkelt å smyge seg innpå. Geita har lagt seg ned for å tygge drøv. 10 meter bortenfor oppdager vi også en liggende bukk.

Han har et spesielt gevir, og blir lett å kjenne igjen seinere. Dyra blir oppmerksomme på lydene fra kameraet, men værer oss ikke. De reiser seg og trekker bare rolig inn i skogen.

Telling av familiegrupper
Grunneierlaget i Brunlanes i Vestfold består av 30 grunneiere, som disponerer drøyt 3000 mål tellende areal. Sju-åtte av grunneierne er ivrige hjorteviltjegere, deriblant Tom. Laget feller cirka 30 rådyr, et par elg og en hjort årlig.

Avskytningen beregnes ved at Tom og kompisene kjører rundt på småveier med kikkert på kveldstid. Siden noen av bukkene er ganske like, skilles de ved fotografering. Familiegruppene skilles ved ulikt antall og kjønn på kalvene.

– Vi begynner tellinga av geiter så snart det er mulig å skille kjønn på kalvene. Med kikkert greier vi å skille ut geitelammene, som har hale, og bukkelammene, som har pensel. Hjemmeområdene deres er begrenset til 200–300 mål, så da får vi god kontroll på hver gruppe, forteller han.

Los i leiren
Laget mener vinterbestanden ligger på cirka 100 dyr, hvorav et 30-talls bukker og 60–70 geiter. I rådyrtette Brunlanes er det nesten en utfordring å greie å felle tilstrekkelig med dyr. Ikke minst fordi det jaktes så nært Stavern by, der det hender losen går inn på Fredriksvern verft.

Uttaket på 30 dyr fordeles på 20 kalver, 8–9 bukker og 1–2 geiter. Laget bestemmer imidlertid ikke endelig avskytning før under jakta med drivende hund i oktober-november. I tillegg kommer trafikkdrepte dyr og predasjon fra rev. Snø er det normalt sett lite av så nært kysten, så vinterdødeligheten er ikke spesielt høy.

– Hva med gaupa?

– Den er innom av og til, men det har liten påvirkning på en så tett rådyrbestand som her. Arten tar et visst antall byttedyr fordelt på areal, og reviret strekker seg over flere mil, sier Tom.

Kresen bukkejakt
Jaktlaget i Brunlanes har kresen avskytning på bukkene; det skyter sjelden mer enn én bukk per jeger.

– Hver av oss blinker oss gjerne ut en spesiell bukk, og jakter kun på den. Da kan det bli mange, fine jaktdager per felt bukk, smiler Tom. Resten av dyra felles for hund seinere på høsten.

Noe av det spennende med rådyrjakta, er at bukkene er flinke til å stikke seg bort. Selv om Tom Nalum har kontroll på de fleste av dem, så dukker det alltid opp noen flere dyr underveis i jakta, som verken er sett eller tatt bilde av tidligere.

Da er det bare å bruke resten av sommeren godt, inntil jaktstart, 10 august!