Skremme­forsøk før slåtten ga ingen effekt

Mange rådyrkillinger får en brå død i møte med slåmaskiner under den første slåtten. Ei frodig eng er et yndet sted for rådyrgeita å gjemme de nyfødte killingene. Det høye gresset gir godt skjul mot rovdyr den første tiden etter fødselen, men med stadig mer effektive slåttemaskiner, og en førsteslått som mange steder kommer tidligere enn før, er rådyrkillingene svært utsatt.

Dette er bakgrunnen for at forskere ved Evenstad Vilt- og Næringsinteresser, Høgskolen i Innlandet, de siste to årene gjennomført skremselsforsøk som kan tenkes å redusere antall rådyrkillinger som blir drept i slåtten.

Lot seg ikke skremme
Helt konkret ønsket man å undersøke effekten av å sette ut plast- og papirposer på kjepper på jordene kvelden før slått.

Forsøkene ble gjennomført i Nærøy kommune i Trøndelag i mai og juni 2017 og 2018. Ved hjelp av droner og termisk kamera, ble det taksert 38 jorder det første året, og 70 jorder året etter. Av disse ble det valgt ut et tilnærmet likt antall kontroll- og behandlingsjorder med taksering før og etter skremselstiltak.

– Innsatsen viste seg å ikke ha noen effekt på tilstedeværelse av rådyrkillinger. Det vi tar med oss videre, er at vi klarer å finne rådyrkillinger med drone og termisk kamera – også når gresshøyden øker. Dersom vi finner en annen metode som kan skremme bor rådyrene, vet vi i hvert fall at takseringsmetoden virker og kan brukes i framtidige prosjekter, sier overingeniør Thomas Vogler ved Høgskolen i Innlandet.

Store tap
Gjennom radiotelemetristudier i Sverige, har viltforsker Anders Jarnemo ved Grimsö forskningsstasjon tidligere vist at slått står for tap av mellom 25 og 44 prosent av årlig rekruttering i rådyrbestanden, og er ved siden av rødreven den viktigste årsaken til dødelighet hos rådyrkillinger.

Ifølge prosjektrapporten fra den norske studien, er det rimelig å anta at man kan finne tilsvarende tall her hjemme, selv om det vil variere mye, ut fra habitat og hva slags maskiner som brukes i slåtten. Gjennom de to forsøksårene i Nærøy i Trøndelag, registrerte man også hvor mange rådyrkillinger som ble drept i slåtten. I 2017 ble det tatt fem, mens det i 2018 gikk med hele 21.

Overrasket

Viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund, er overrasket over at skremselstiltakene ikke hadde noen målbar effekt.

– Vi hadde flere indikasjoner på at dette skulle virke, blant annet erfaringer fra forsøk i Danmark. Vi konstaterte imidlertid at måten vi gjorde det på, ikke hadde noen effekt i det aktuelle området. Vi mener uansett det er viktig at problematikken blir viet oppmerksomhet, og vi tar med oss flere nyttige erfaringer. I 2018 ble over halvparten av de 21 drepte rådyrkillingene i forsøksområdet påkjørt av samme maskinfører. Lav hastighet under slåtten, og det at maskinførerne er bevisste på at det kan ligge killinger i gresset, vil bidra til at mange kan reddes, sier Svendsen.
Er det tidlig vår, slik det var i fjor, skjer kalvingen omtrent på samme tidspunkt som førsteslåtten, og da er dyra ekstra utsatt, understreker viltkonsulenten:

– På jorder hvor det regelmessig observeres rådyrgeiter i forkant av slåtten, er det stor risiko for at det også ligger killinger gjemt i gresset. Dette er en indikasjon som maskinførerne bør få kunnskap om før slåtten. Her kan lokale rådyrjegere og andre med interesse for rådyr bidra med innspill til bonden, sier Svendsen.