Hjortens spise­vaner endrer livet i skogen

Hjortens beiting endrer skogens plante- og insektsamfunn. Store hjortebestander kan gi store konsekvenser for økosystemene.
Tirsdag, 6. november 2018 - 15:08

Nord-Europas hjortebestander er i dag på et historisk høyt nivå.

I Norge er det mest hjort på Vestlandet og sør i Trøndelag, men den har også blitt vanlig i andre deler av landet. Dette gjør at hjorten i dag jaktes stadig lenger sør, øst og nord i Norge.

Marte Synnøve Lilleeng fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskolen på Vestlandet (HVL) har undersøkt hvordan hjorten påvirker både insekt og planter i norsk barskog.

Som en ny art å regne
Lilleeng har studert hvilken effekt hjorten har på både plantesamfunnene og insektsamfunnene nede på skogbunnen. Undersøkelsene gjorde hun på øya Svanøy utenfor Florø.

– For å kunne forutsi og forstå konsekvensene av hjortens innrykk trengs det kunnskap om hvordan hjorten direkte og indirekte kan endre økosystemene den lever i.

– I enkelte regioner er dette som en ny art å regne. Hvilke effekter vil den ha på naturen rundt seg? spør Lilleeng.

Påvirker planter og insekter forskjellig
Lilleengs forskning viser at hjorten påvirker plante- og insektsamfunnene på forskjellig vis.

– Den øker det generelle artsmangfoldet av planter, men trær- og lyngvekster begrenses, sier Lilleeng.

Hjortens beiting gjør at det blir flere lyskrevende urteplanter på skogbunnen, som fioler og veronikaer. Det kan være til fordel for insekter som bestøver blomster.

Hjortens matvaner gjør at fordelingen av planter på skogbunnen jevnes ut, mens det motsatte skjer med billene:

– Der hvor hjorten beiter, øker variasjonen av billearter, sier hun.


Marte Synnøve Lilleeng er stipendiat ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskningen hennes viser hvordan hjortebeiting påvirker flere nivåer i økosystemet, fra biller til trær.

Noen vinner, andre forsvinner
Selv billearter som ikke vanligvis relateres til store pattedyr, påvirkes av tettheten av hjort. Noen arter vinner der hjorten er til stede, andre arter forsvinner.

Lilleeng fant også at hjorten begrenser insektlarver som spiser blader.

– Disse larvene er helt sentrale i dietten til mange andre dyr og fugler, som for eksempel orrfugl og storfugl, sier hun.

Konklusjonen blir dermed at hjortens beiting kan ha såkalte kaskadeeffekter på økosystemet.

– Slik kan helt andre artsgrupper enn de vi intuitivt tenker på i forbindelse med hjort, både påvirkes og avhenge av hvor mye hjort vi har i skogene våre.

Endringer i bestandstall vil dermed ha store ringvirkninger.


Marte Synnøve Lilleeng er stipendiat ved NMBU og forsker på hjortens spisevaner. Foto: privat

Hjorten må med i beregningen
Resultatene fra forskningen peker på at det er viktig å ta med størrelsen på hjorteviltbestander, altså elg, hjort, villrein og rådyr, inn i vurderingene for hvordan vi skal ivareta sårbare arter eller naturtyper.

– Hvilken tetthet av hjortevilt som er den optimale vil variere med område og verneformål til det gitte området, poengterer hun.

Skrantesjuke kan gi nye tider
– Hjortens fremgang skaper nye utfordringer for forvaltningen, sier Lilleeng.

Resultatene hennes viser at store endringer i hjorteviltbestander kan ha vidtfavnende konsekvenser for hvordan fremtidens skoger ser ut og fungerer.

Det gjelder både for økning og reduksjon i antallet hjort.

Om hjortens bestandsvekst fortsetter å øke, vil dette påvirke økosystemet rundt oss.

Det er imidlertid ikke nødvendigvis sagt at denne veksten vil fortsette.

Nylig ble skrantesjuken (CWD) oppdaget i Norge, først på villrein, deretter på hjort og elg. Den kan være svært smittsom og er alltid dødelig. Det er første gang denne alvorlige prionsykdommen er påvist i Europa. Forskerne vet per dags dato veldig lite om de potensielle effektene skrantesjuke kan ha på europeiske hjortebestander.

– Den versjonen som foreløpig er registrert på hjort, virker ikke å være av den smittsomme typen, men det har vi ingen garanti for. Hva hvis den smittsomme varianten spres fra villrein til hjort?

De siste årene har forvaltning og verneinteresserte vært bekymret for og fokusert på den sterke veksten i hjortevilt. Om skrantesjuken fortsetter å spre seg til nye områder og arter, er det ikke lenger høye bestandstall som vil være forvaltningens bekymring.

– Det kan hende at fremtidens utfordringer vil ha motsatt fortegn, avslutter Lilleeng.

Saken er produsert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Emneord: 
Tags: 

På forsiden nå