Beretta Silver Pigeon I har vært produsentens pallevare i mange tiår. Hagla er ment som et såkalt innstegsvåpen for nye jegere, men våre jaktformer og -tradisjoner inviterer ikke til å gå videre til sidelåser, håndgravyr og dyrt treverk.
Silver Pigeon har i stedet blitt et slags referansepunkt for norske jegere. Den har jevnlig gjennomgått oppgraderinger og justeringer, og det siste årets endringer føyer seg pent inn i moderniseringsrekken.
Samme låskasse Selve kjernen i Beretta Silver Pigeon I er den velprøvde 686-låskassa, som det er liten grunn til å skifte ut. Låskassa har vært produsert i mer enn 30 år, og det er solgt mer enn 1 million hagler med dette systemet.
Den er lett gjenkjennelig på de to selvjusterende låsetappene på hver side av kassa, som bidrar til at våpenet er svært slitesterkt. Dette gir også en svært lav låskasseprofil sammenliknet med andre systemer, siden det ikke er behov for plass til noen form for låsing i underkant av nedre kammer.
Tilpasningen mellom delene holder som vanlig god kvalitet. Kolbekappa er i glatt kunststoff som ikke hekter i klærne, men gir god rekyldemping.
Dekoren har fått tema vinranker med blader og drueklaser. Den er laget i en dus, linjepreget lasergravyr som kan minne om den eksklusive kunstarten bulinogravyre. Logoen er dypere preget og står mer fram i de fleste lysforhold.
Drueranker Den mest iøynefallende endringen på Beretta Silver Pigeon 1 MY19 (MY betyr «model year») er dekoren på låskassa. Den viser nå et tema med vinranker og druer, som også slynger seg på toplever og avtrekkerbøyle.
I tillegg er Berettas sterke logo med de tre pilene å finne på sidene av, og under baskylen. Vinrankene har en mer dus tone en tidligere dekor, som får logoen til å synes bedre.
Rett fortre Også forskjeftet har fått en endring, der det karakteristiske nebbet i forkant (schnabelavslutningen) er erstattet med en jevn avrunding i mer klassisk stil. Dette er etter min smak en forbedring, da det gir mer fleksibilitet i grepet til pekehånden for skyting i forskjellige høyder og skytestiler.
Dessuten ser det reinere ut, og er mindre utsatt for konflikt med omgivelser, som buskas og trestammer.
Løpsprofil og choker er den viktigste oppgraderingen av året. Disse 70 mm lange chokene skal gi bedre skuddbilder, særlig med stålhagl.
Løpsprofil Den viktigste endringen er likevel nesten usynlig. Pipene til MY19 har fått en forbedret løpsprofil, OptimaBore HP, der overgangskonen fra kammer til løp er hele 80 mm. Chokene er i tillegg 70 mm lange i stedet for 50, men likevel helt integrert i pipa. Hagla leveres med 5 OCHP Choker.
Systemet tillater bruk av lengre, utvendige choker («konkurransechoker») om det er ønskelig. Alt dette skal ifølge produsenten gi mindre rekyl, høyere hastighet og penere skuddbilder. Løpsprofilen skal dessuten gi bedre skuddbilder ved bruk av stålhagl.
Bakgrunnen er kanskje at Europakommisjonen i august 2019 ba om en utreding av farene ved bruk av bly i all ammunisjon fra ECHA (the European Chemicals Agency)?
Den jevne avrundingen av fortreet er et nytt trekk. Dette er en smakssak, men jeg synes det er både penere og bedre å holde i.
Balansert På skytebanen merket jeg sant å si ingen endring fra tidligere versjoner, bortsett fra at jeg liker grepet på forskjeftet bedre. Hagla har den samme fine balansen og tyngden som egner seg på leirduene. Silver Pigeon er en dueknuser nå som før, som i alle fall ikke forsterker feilene jeg gjør på banen.
Den nye modellen skiller seg i det hele lite fra tidligere utgaver helt tilbake fra slutten 1990-årene. Sånn sett er dette noe konservativt, men hvorfor endre noe som funker?
Årets modell av Beretta Silver Pigeon 1 er fremdeles en referansehagle, som med en noe redusert pris er vel så attraktiv som før.
PRODUKTNAVN: Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19
PRODUKTFAKTA: Over/under jakthagle. Vekt: 3,25 Kg. Pipelengde 71 cm. Kaliber 12. Fall ved hel 57,5 mm, fall ved kam 36,5 mm. Stokklengde 36,8 cm.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.
