Flust av gjess – få jegere

Nord for Rana og Rødøy kommuner i Nordland starter grågåsjakta først 15. august, slik som på yttersida av Hadseløya i Vesterålen.

I kveldinga bestemmer duoen Niclas Andersen (28) og Jonas Hansen (35) seg for å smygjakte på en gåseflokk som sitter i le for kulingen på et stort myrområde.

Med Lofotveggen i syningom og gås rundt om, skal det bli et spektakulært skue.

Gåseskvalder.

En gåseflokk tar til vingene i fjæra.

– Ned, ned! hveser Niclas og siger paddeflat ned i myra med nesa i sumpgassen – bare for å konstatere at flokken passerer utenfor haglehold.

Kameratene jakter på Ongstad, der de har fått jaktvelsignelse av grunneier. Her ute ligger jordbrukslappene på rekke og rad. Et yndet matfat for gåsa.

Ugler i mosen

Duoen siger videre over myra i lav gange langs fordypninger i terrenget. En flokk med overflyvere åpenbarer seg på kveldshimmelen.

– Ned, ned!

Flokken har perfekt retning, men oppdager oss og vinkler unna – like utenfor haglehold. Håndkikkerten avslører at flokken «vår» fremdeles sitter på samme plassen.

Jonas og Niclas stikker hodene sammen for et siste strategimøte. Rifla vippes ut av Vorn- jaktsekken, men nå aner flokken ugler i mosen og tar til vingene, 500 meter unna.

Niclas smiler.

– Stang ut, men vil definitivt få flere sjanser de neste dagene, smiler jegeren. Han skyter vanligvis 20–30 gjess i løpet av høsten.

Trekket lar vente på seg

Niclas startet gåsejaktkarrieren 14 år gammel, da satt han på post ved siden av bestefar Asbjørn. Grågåsbestanden har økt kraftig siden han var ungdom. Nå hekker gåsa rundt hele øya og man merker en radikal økning fra år til år, til frustrasjon for bøndene.

– Vanligvis trekker den lokale gåsa sørover før jaktstart. I år har dette trekket latt vente på seg, i likhet med trekket av de store flokkene på flere hundre gjess som kommer plogende nordfra.

Niclas framhever sikker bakgrunn som den viktigste huskeregelen, spesielt om det benyttes rifle: Man angrer heller aldri på et skudd som holdes tilbake.

Gjess har glimrende syn og hører godt, påpeker Niclas, noe som betyr at gåsejegeren må være påpasselig med kamuflasjen.

– Det gjelder å smyge med rolige bevegelser, åle seg framover når vinden rasler i gresset uten å stikke opp hodet. Kommer det overflyvere, må du ligge helt rolig. Gåsa registrerer den minste bevegelse på bakken.

Satser på rifla

Videre påpeker Niclas at en refleks fra kikkert eller våpenmunning kan være nok til å avsløre deg.

– I kveld var vi uheldige, med kraftig vind og regn. Gåsa holdt seg i fjæra. I tillegg er ikke bøndene ferdig med andreslåtten. Da kan gåsa være skeptisk til å sette seg på jordene og foretrekker gjerne flate myrområder med god oversikt.

– Selges det gåsejaktkort på Hadseløya?

– Nei, interesserte må kontakte grunneierne direkte, forteller gåsejegeren.

Like før avreise får Jakt & Fiske opplyst at Sortland JFF har forsøkt å spikre leieavtale med flere grunneiere og grunneierlag som har betydelige problemer med store gåseflokker.

– Jo da, jeg fikk faktisk ordnet to plasser i går kveld, forteller jaktutvalgsleder Dag Eide på telefon.

– I ettermiddag blir det rigging av poster i kjerr og buskas, ler han og legger til at de ikke har kornåkre som i Trøndelag, men åpne beiteområder helt i sjøkanten.

– Fordi det er vanskelig å finne skjul og poster innen haglehold, blir rifle mer aktuelt. Da må man selvsagt være spesielt bevisst på sikker bakgrunn (kulefang).

Store mengder gås

Fra gåsejakta i Vesterålen, flytter vi beite til Herøy på Helgelandskysten. Sør for Rana og Rødøy kommuner startet nemlig jakta fem dager tidligere, den 10. august.

Ihsan Karakoc (41) fra Mo i Rana var på post første jaktmorgen med sin Beretta halvautomat med 36 gram hagl nr. 2 i kammeret og seks lokkegjess. Økta endte med to grågjess.

– Jeg har sett masse grågås, men mange av dem fløy høyt. Det er første gang jeg jakter her. Neste år reiser jeg gjerne tilbake, forteller Ihsan, som har lang gåsejakterfaring fra hjemlandet Tyrkia.

Videre utover høsten står rype og skogsfugl på jaktmenyen for Karakoc hjemme i Mo i Rana. Han er storfornøyd etter jaktturen til helgelandsperla Herøy.

– Øya er grønn og vakker, med store mengder gås.

Nye gåsejegere velkommen

Regelverket sier at Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. Noe de kan slå i bordet med på Herøy.

Daglig leder i Herøy grunneierlag, Kornelius Dahl, forteller at de har faste gåsejegere.

– Men vi tar gjerne imot nye gåsejegere, og jaktkortene er billige, smiler han.

Grågåsjakta foregår i hovedsak på øya Tenna og på Sør- Herøy. Dahl påpeker at gjessene ofte trekker sørover noen dager etter jaktstart 10. august.

– Vi skal ha et gåsejaktseminar nå i høst der bl.a. dette med friområder blir tema, sier Dahl.

Kraftig bestandsvekst

Ifølge den nye Forvaltningsplanen for grågås i Nordland (2019–2025) teller hekkebestanden av grågås i fylket 2500–150 hekkende par. Medregnet fugler som ikke hekker, kan den totale bestanden på ettersommeren være i størrelsesorden 20 000 individer.

I forvaltningsplanen settes det fokus på de økte bestandene, beiteskader på innmark og behovet for mer organisert jakt.

Seksjonsleder Tore Vatne ved Fylkesmannen i Nordland forteller at lav jaktbeskatning er en av grunnene til den økte grågåsbestanden. I tillegg er jakta lite organisert i store deler av fylket.

– Tyngdepunktet av grågåsjakta i Nordland ligger langs Helgelandskysten og i Vesterålen. Vi har sett en kraftig bestandsvekst de siste årene, og bestanden tåler definitivt mer jakt, sier Vatne.

Etterlyser bedre grunneierorganisering

– Grunneierne er nøkkelen til forvaltningen av grågås. I dag er grunneierorganiseringen for dårlig flere steder i landet. Vi etterlyser større sammenhengende gåsejaktområder, som forvaltes etter storviltjaktmodellen, med en kombinasjon av jaktlag og jaktkortsalg.

Det sier Ove Martin Gundersen, som jobber med grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt i Norges Bondelags gåseprosjekt.

Av landets rundt 180 000 landbrukseiendommer, drives det aktivt landbruk på kun ca. 38 000 av eiendommene.

Når enkelte av eiendommene langs kysten har store utfordringer med beiteskader samtidig som naboeiendommen går klar, skaper dette ulike utfordringer.

– Det betyr at grunneiere som har problemer med gåsa må samarbeide med grunneiere som ikke har disse utfordringene, sier Gundersen.

Krever god planlegging

– Hvordan er tilgjengeligheten til grågåsjakta?

– Der det finnes grunneierlag langs kysten, er det mulighet å kjøpe jaktkort. Ellers må man kontakte den enkelte grunneier. I Trøndelag er grågåsjakta flere steder organisert med jaktlag som leier jakta i kulturlandskapet. Der selges det ikke ordinære jaktkort, men leies ut som jaktvald, forteller han.

Gåsejegere som klumper seg sammen første jaktdag med intensiv jakt på små områder for så å klage på at gåsa stikker, er for øvrig en klassiker. Fenomenet fører til at gåsa presses til å starte trekket.

– Gåsejakta må planlegges i tid og rom, med ambulerende friområder der det ikke jaktes. Målet er å holde gåsa i området over lengre tid og øke uttaket, samt redusere konfliktene med landbruket, påpeker Ove Martin Gundersen.

Mer informasjon om Bondelagets gåseprosjekt: Se www.bondelaget.no/gas/

Gåseapp: For å bidra til en mest mulig presis forvaltning, anbefaler Miljødirektoratet og Norges Bondelag til å ta i bruk en gåseapp. Søk på «gåsejakt» i App Store eller Google Play.

Minst 150 000 grågjess

Grågåsbestanden er fortsatt økende mange steder i landet.

– Et grovt anslag kan være at høstbestanden består av minst 150 000 individer, men jeg ville ikke bli overrasket om gode tellinger hadde vist opp mot 200 000, sier gåseforsker Arne Follestad ved NINA.

Follestad forteller at de første gjessene kan starte trekket allerede rundt 15. juli. Gjess fra Rogaland kan starte sørtrekket i løpet av den siste uka i juli, mens gjess fra Helgelandskysten gjerne starter trekket tidlig i august. Gjess fra Troms og Finnmark drøyer det litt lenger.

– Spredningen i trekktid må ses i klar sammenheng med forskjeller i hekketidspunkt fra sør til nord i landet, sier Follestad.

– Hvordan innvirker jakta på trekket?

– Tidligere erfaringer fra Smøla viste at dersom det ble jaktet hver dag – og over alt – stakk gåsa i løpet av et par dager. Nå organiseres jakta på andre måter, med f.eks. noen jaktfrie dager innimellom, som holder gjessene igjen lenger. Hvis det settes av jaktfrie områder, må disse respekteres av jegerne, påpeker Arne Follestad.