FHI om fugleinfluensa:
– Svært lav risiko for mennesker
Fugleinfluensaen herjer blant måker i Finnmark. Sykdommen kan smitte til mennesker, men Folkehelseinstituttet (FHI) mener foreløpig at risikoen er svært lav.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Det er et litt sånn kommunikasjonsdilemma. Risikoen for å bli smittet er svært lav, men de svært få som blir smittet, kan bli veldig syke, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen i Folkehelseinstituttet til NTB.
Han forteller om statistikk som viser at halvparten av dem som blir registrert syke, dør.
I perioden 2003 til 2023 har Verdens helseorganisasjon rapportert om 868 laboratoriebekreftede tilfeller fra 21 land. Av disse var det 457 som døde.
– Men vi tror den statistikken er litt skjev, siden de som får milde symptomer, kanskje aldri blir registrert, sier Iversen.
Han påpeker at fugleinfluensa aldri har blitt påvist hos mennesker i Norge, til tross for flere utbrudd blant fugler siden 2020.
– Viruset hopper ikke opp på deg
De siste ukene har sykdommen spredd seg kraftig hos måker langs kysten i Norge. Øst-Finnmark og Vadsø kommune er desidert hardest rammet.
Siden 14. juli har kommunen samlet inn rundt 10.000 døde fugler, flesteparten måker av den truede arten krykkje.
– Det er klart at de som bistår kommunen med å samle inn de døde fuglene må være godt beskyttet mot smitte. Men hvis du finner en død måke på stranden, så er det ikke sånn at viruset hopper opp på deg, sier overlegen.
Det viktigste er å beskytte seg mot støv eller dråper fra de døde fuglene, noe man ikke ønsker inn i luftveiene.
– Det kan virke litt motsetningsfylt når vi sier det er svært lav risiko for mennesker å bli smittet, og så ser du bilder av folk med hvite drakter, hansker og munnbind, som minner mest om mordscener. Men det handler altså om et føre-var-prinsipp om å beskytte dem som står midt oppi det.
Kan mutere
Viruset muterer hele tiden og endrer seg bitte litt når nye virus dannes og spres til nye mottakere. Med stadig flere syke fugler øker også danningen av nye virus.
– Men vi har foreløpig ikke sett noen tegn til at viruset endrer seg på en måte som lettere gir sykdom hos mennesker, sier Iversen.
Det er også slik at viruset i sin nåværende form nesten umulig kan smitte fra menneske til menneske, blant annet fordi smitten spres gjennom virus i støv eller aerosoler som må langt ned i luftveiene.
Dette er også årsaken til at risikoen regnes som svært lav ved et utendørs utbrudd slik som i Vadsø. Ute i friluft fortynnes støvmengden, og mye blåser bort.
– Det man er mer bekymret for, er jo om fuglene etter hvert trekker sørover til områder som Jæren og Rogaland, hvor det er veldig mye kommersielt fjærfehold, sier han.
– Inne i et hønsehus med tusenvis av fugl vil man ha masse støv og fjær, og risikoen er relativt sett mye større for smitte til mennesker. Da er det spesielt viktig med god beskyttelse, sier han.
Utvikler vaksine
I september får forsøkspersoner de første sprøytestikkene med vaksine mot fugleinfluensa. Det skjer ved Universitetet i Oslo.
Forskere i mange land jobber med å utvikle slike vaksiner. Målet er å skape en som kan beskytte mot pandemisk influensa.
– Når den først er ferdig klinisk utprøvd på mennesker, kan vi ha en vaksine klar til bruk mot pandemisk influensa i løpet av et par måneder, sier vaksineforsker og immunolog Gunnveig Grødeland, som leder dette arbeidet.
