Et nysgjerrig blikk på jakta

– Mitt forhold til jakt? Jeg jakter ikke selv, men har vært med bestefar på Rolvsøy i Østfold på duejakt og leirdueskyting fra jeg var ganske liten, begynner Felix Falck Næss, på en litt dårlig Teams-forbindelse fra London.

Der studerer 22-åringen fra Fredrikstad sisteåret med fotografi. Hjemme i Norge er jaktbildene hans fra fotoprosjektet Blue Eyes Crying in The Rain stilt ut på Fotografiens Hus i Oslo. På skolen i London har han vist fram bildene, og for de andre studentene var dette svært eksotisk og annerledes.

– De har et helt annet forhold til jakt her. Jegerne er gjerne pent kledde gentlemen med blazer og sixpence. Så når jeg prøver å forklare hvor Aremark ligger, der mange av bildene er fra, synes de at det minner om Twin Peaks. De undrer seg over blodsporene, og ikke minst over haren som er surret fast i en telefonstolpe. Om det ligger noe mystisk eller rituelt bak, sier han.

Fotodokumentaren «Skogens dronner»: Selvsagt kan kvinner jakte

Nå trenger man kanskje ikke være fra London for å undre seg over fenomenet “hare i telefonstolpe”. Ifølge fotografen har det imidlertid en enkel og høyst praktisk forklaring.

– Det var rett og slett for å holde den unna en kjøttsulten harehund, smiler han.

Bok og utstilling

Ofte fremstilles jakt som noe macho, og med klimaks rundt et felt dyr. Sånn sett er Felix sine bilder litt annerledes. Da han som liten var med faren på bukkejakt på rådyr, så var det ikke krise om de ikke fikk felt en bukk.

– For meg var nok dynamikken i far-sønn-forholdet det mest spennende, det som oppsto i forberedelsene og på turen, sier Falck-Næss.

Bildene som stilles ut i Fotografiens Hus og i bokform, gjenspeiler kanskje dette, der de viser tilsynelatende ettertenksomme menn, tåkelagte landskaper og bytter fra jakten.

Prosjektet startet som en skoleoppgave, og aller først var han med en jeger på rådyrjakt og harejakt, men et par uker senere fikk han spørsmål om han hadde lyst til å være med på elgjakt i Aremark.

Bål og følelser

– For meg hadde det en klang av noe stort og høytidelig, noe du må bli invitert med på.

Han så for seg barske menn i kamuflasjeklær som trosser kulda i timevis. Men oppdaget at selve jakta var mindre viktig enn han hadde trodd.

Les også: Vi har kåret vinnerne i den store fotokonkurransen

– Det er jo ikke alltid det skjer så mye på post. Man sitter der, observerer og tenker. Jo da, jakt handler om felling av dyr, slakting og alt det der, men det handler også om mye annet, sier Felix og fortsetter:

– Man tenker kanskje at jakt handler om arkaiske, tradisjonelle, «maskuline» verdier. Da jeg fikk anledning til å være med, var jegerne i utgangspunktet bevisst meg som en outsider: «Kom nå her unge mann, så skal vi vise deg hvordan det gjøres». Men etter hvert glemte de at jeg var der.

Da de samlet seg rundt bålet ved jaktdagens slutt, begynte de å åpne seg for hverandre. Det var i mørket de eldre mennene fikk anledning til å være sårbare, opplevde Falck-Næss:

– Rundt bålet kan nok særlig menn være åpne med hverandre. Noen snakket om døtrene og kona si, en fortalte at han burde vært flinkere til å fortelle hvor glad han var i dem, men ikke visste helt hvordan han skulle si det. En annen sendte en takk til kona som holder ut med han, selv om han kunne være en “drittsekk”. Man kunne kanskje tenke at det var Utah-whiskyen som snakket, men jeg opplevde at de reiste seg litt lettere opp før de la seg, forteller 22-åringen.

Fra Norges Kentucky

Tittelen på prosjektet har Falck-Næss hentet fra en Willy Nelson-låt, som en hommage til bestefaren, som likte Willy Nelson godt. Det er bestefaren som er den han aller mest assosierer med jakt.

– Han blir lett rørt, det synes jeg er fint. Det passer med det jeg prøver å vise her, forteller han.

Bildene er samlet fra jakt han har vært med på i Østfold, men også bestefaren har fått en plass. En revolver dukker opp blant bildene, og et av spørsmålene han har fått i London, er om det lov å jakte med revolver i Norge.

– Bestefar fikk den i bytte mot ei Remington-hagle da han var 23 år. Han har brukt den til å skyte på blink med. Da han så utstillingen var han veldig fornøyd med at det bildet var presentert så stort. Jeg kaller Rolvsøy for Norges Kentucky, og siden bestefar er derfra, har han alltid vært litt redneck.

Blandete reaksjoner

­Da Felix sine bilder ble vist på skolens Instagram-konto, fikk han noen negative kommentarer, men responsen har vært overveiende positiv.

– Vi lever i en tid hvor vi ikke lenger trenger å jakte for å overleve, og for enkelte kan bilder av våpen og jakt fremstå som provoserende. I mitt prosjekt søker jeg ikke å felle en moralsk dom over selve jakta, men å dele min fascinasjon for ritualene som følger med: ventingen, kameratskapet og historiene rundt bålet.

– Selv har jeg ikke noe negativt forhold til jakt i det hele tatt. Jeg ser folk som har en felles lidenskap for naturen. De er jegere, men ikke blodtørstige. Noen liker å gå på dans, andre liker å gå på jakt.