Hva viser 20 års GPS-data for 170 ulv?

Når snøen hoper seg opp, er det ikke bare tråkk etter rådyr og elg vi kan observere. Vi kan også finne spor etter ulv, jerv og gaupe på veier og i nærheten av hus.

Å vite at en ulv har passert i løpet av natten er for noen en naturopplevelse, mens andre oppfatter dette som skremmende.

Hvor ofte, når og hvorfor setter ulven sine spor nær der folk bor?

Det har forskere ved Høgskolen i Innlandet og Sveriges Landbruksuniversitet undersøkt.

Voksne ulver er generelt unnvikende
Gjennom 20 år har forskerne bedøvet og merket cirka 170 ulver med GPS-halsbånd som er programmert til å ta en posisjon hver time eller halvtime over flere uker i strekk.

På denne måten har de kunnet måle avstanden til nærmeste tettsted, hovedvei, skogsbilvei og skogkant.

– Generelt kan vi si at de voksne ulvene var unnvikende i forhold til bygninger, og mer unnvikende på dagtid og om sommeren enn på nattestid og om vinteren, forteller Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet.

Sammen med kollegaene sine har hun blant annet gjennomgått mer enn 19 000 GPS-posisjoner fra 15 merkede ulver i Slettåsreviret i Hedmark. Og det viste seg at ulven svært sjelden befant seg nærmere enn 100 meter fra bosetting. Faktisk var det bare 0,34 prosent av posisjonene der ulven var i nærheten av hus.

Mer enn 90 prosent av tilfellene skjedde mellom klokken 23:00 og 06:00 om natten og i ly av mørket.

På sommeren var tisper spesielt unnvikende. Noe som kan forklares med at det er i denne perioden hun har unger i hi.

Følger etter elgen
Ulvene holdt seg altså som regel unna hus og annen bebyggelse, men de oppsøkte gjerne skogsbilveier. Dette gjorde de trolig når de var på flyttefot.

Noen ulver var også nærmere hovedveier enn det forskerne hadde forventet. Det skjedde spesielt på vinterstid.

– Forskjellen mellom vinter og sommer var størst for ulver lengst nord i ulvesonen, der en stor andel av elgene trekker ned til konsentrerte vinterbeiteområder når snøen blir dyp utpå vinteren, forklarer Zimmermann.

Territorielle dyr
Ulver er territorielle. Det betyr at en ulveflokk forsvarer det de betrakter som sitt område, eller sitt revir, mot andre ulver.

Oppvekstreviret til en ulv er det området der den blir født og vokser opp. Ulven blir i oppvekstreviret fram til den er rundt et år gammel.

Et revir er dermed noe annet enn en ulvesone. Dette er en administrativ sone som er bestemt av Stortinget, og har altså ikke noe med ulvenes biologi å gjøre.

En ulvesone er et forvaltningsområde satt av for ynglende ulv, altså ulvepar med valper, for å kunne oppnå bestandsmålet på fire til seks familiegrupper i Norge og grenseområdet.

Ikke samlet i flokk hele tiden
En typisk skandinavisk ulveflokk er en familiegruppe bestående av et lederpar og deres årsvalper.

– Ved hjelp av GPS-halsbånd på valper og foreldrene deres har vi sett at familiestrukturen løser seg opp utover vinteren, forteller Zimmermann.

Dyrene går altså ikke i samlet flokk hele tiden. Over lengre perioder går valpene for seg selv.

Når valpene er atskilt fra foreldrene, holder de seg oftest lenger til skogs og er mer unnvikende overfor bygninger og veier enn hva foreldrene er på samme tid. Det skyldes trolig at valpene ikke deltar like mye i jakten på mat.

Tre av fire valper forlater hjemreviret endelig før de er 14 måneder gamle, mens noen kan bli igjen ett år til.

Også ungulver er forsiktige
I media har det versert mange bilder av unge ulver, såkalte ungulver, på vandring langs veier og forbi bebodde hus.

Dette er ulver som har forlatt hjemreviret og er nå på tur for å lete etter en make og et ledig revir. Disse ulvene kalles spredningsulver.

Så lenge foreldrene lever, kan ikke ungulver arve et revir. Det er kun lederhannen og ledertispa som kan få valper.

– Vil en ungulv bli et lederdyr og få valper, må den stifte en ny familie i et nytt revir, eventuelt finne en enke som allerede har et revir fra før, forklarer Zimmermann.

Forskerne har funnet eksempler på at disse «ensomme ulvene» kan passere gjennom tettbebygde områder, men disse tilfellene var sjeldne.

– Generelt fant vi at også de såkalte spredningsulvene er unnvikende ovenfor bygninger og tettsteder, spesielt når de er i ro, på dagtid og i sommerhalvåret, forteller Zimmermann. Men også under spredning bruker ulvene gjerne veier til forflytning, spesielt om natten.

Det ser altså ut til at ulvene blir verken mer eller mindre forsiktige i løpet av ungdomstiden hvor de er på vandring vekk fra familien og på vei mot en ny etablering.

Undersøkelsene er en del av det skandinaviske forskningsprosjektet SKANDULV.

Referanser:

• Carricondo-Sanches, D. m.fl: Individuell atferd hos ulv overfor menneskelig infrastruktur i Skandinavia: Utredning om ulv og bosetting del 1. Rapport fra Høgskolen i Innlandet. (2019)
• Nordli, K. m.fl: Ulvevalpers flokksamhold og områdebruk i Skandinavia: Utredning om ulv og bosetting del 2. Rapport fra Høgskolen i Innlandet. (2019)
• Eriksen, A. m.fl: Spredningsulvers bevegelser i forhold til menneskelig infrastruktur: Utredning om ulv og bosetting del 3. Rapport fra Høgskolen i Innlandet. (2019)
• Sanz Perez, A. m.fl: Oppvekstrevirets effekt på habitatvalg hos voksne ulver: Utredning om ulv og bosetting del 4. Rapport fra Høgskolen i Innlandet. (2019)

Saken er produsert av Høgskolen i Innlandet.