Slik vil Mattilsynet holde villsvinbestanden nede
Miljødirektoratet og Mattilsynet lanserer en ny handlingsplan som skal bidra til å holde villsvinbestanden nede i Norge. Mer effektiv jakt med åpning for bruk av kunstig lys kan bli et av tiltakene.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har Mattilsynet og Miljødirektoratet utarbeidet en handlingsplan mot villsvin. Hovedmålet er at det skal eksistere færrest mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Planen er nå oversendt til departementene.
«Villsvin er nattaktive og utøver matsøk i stor grad i tett vegetasjon. Av den grunn kan det være aktuelt å åpne for bruk av kunstig lys under jakt på villsvin, for å effektivisere jakta», skriver Miljødirektoratet og Mattilsynet i rapporten.
Villsvin som holder til i Norge, kommer fra Sverige, der bestanden har eksplodert de siste årene – og det anslås at det der finnes rundt 300.000 villsvin.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) beregner den norske bestanden til 400-1.200 dyr, men mener det eksisterer en fare for stor vekst og spredning om det ikke settes i verk tiltak raskt.
Les også: Nok en villsvinrekord i Trøndelag
Villsvin er en upopulær dyreart fordi de er smittespredere av afrikansk svinepest. Afrikansk svinepest er en svært alvorlig og smittsom dyresykdom, og de fleste dyr som smittes, dør. Sykdommen er påvist i en rekke land i Europa, blant annet Polen, Litauen, Latvia og Litauen.
– Villsvin kan være bærer av flere sykdommer og parasitter som kan smitte andre dyr, og i noen tilfeller mennesker. Den store frykten er at en økende villsvinbestand skal bringe afrikansk svinepest til Norge. Det kan ramme tamsvinproduksjonen sterkt og gi store kostnader for enkeltbønder og samfunnet, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr i Mattilsynet.
Villsvin kan også skade jord- og skogbruk. I Sverige beregnes slike skader til å koste samfunnet en milliard kroner årlig.
I Sverige blir det påkjørt flere villsvin enn elg hvert år. I fjor viste statistikken 7000 påkjørsler av villsvin, mot 6000 elg.
– Klimaendringer vil gi klimatiske forhold som passer villsvin godt. Mildere vintre og varmere vår legger til rette for at bestanden kan overleve, vokse og spre seg, spesielt langs kysten. Derfor er det helt nødvendig med tiltak i handlingsplanen som kan redusere bestanden, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Bestandsreduksjon skal oppnås ved å unngå fôring, og ved å gjøre jakt på villsvin mer effektivt, blant annet ved økt samarbeid mellom grunneiere for å få til jakt over store nok arealer, og kurs og opplæring av jegere.
Det er også aktuelt å tillate bruk av feller, noe som allerede er lov i Sverige, samt å åpne for bruk av lys under åtejakt og ettersøk.
Handlingsplanen:
Flere etater og organisasjoner har deltatt i arbeidet, blant annet Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsvin, Veterinærinstituttet, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Planet er tenkt å føre til et bedre kunnskapsgrunnlag gjennom å etablere et overvåkingsprogram for utviklingen av bestanden og sykdomssituasjonen blant villsvin.
Jegere vil få økonomisk vederlag for å sende inn prøver av dyr som er felt under jakt, og folk som ferdes i naturen får vederlag for å melde fra om døde og syke dyr. Det oppfordres til å rapportere observasjoner til nettstedet www.artsobservasjoner.no som drives av Artsdatabanken.
Les om fremmede arter på Miljøstatus.
Her kan du lese hele handlingsplanen.