Dramatisk smoltdødelighet
Det nærmer seg tiden hvor laksesmolten forlater elva og skal til havs. Nyere undersøkelser viser at i noen vestlandselver tar lakselus knekken på opp mot halvparten av utvandrende laksesmolt.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Smoltdødeligheten er over 30 prosent på kyststrekningen fra Ryfylke til Sotra. På strekningen fra Nordhordland til Stadt samt i Nord- Trøndelag med Bindal, er dødeligheten 10–30 prosent.
Det meldte Havforskningsinstituttet (Hi) for en tid tilbake. Sammen med andre nasjonale eksperter på området har de levert sine vurderinger til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i forbindelse med trafikklyssystemet.
I trafikklyssystemet deles kysten inn i 13 produksjonsområder. Hvis området får gult betyr det at smoltdødeligheten ligger mellom 10 og 30 prosent. Da får oppdretterne fortsette dagens produksjon i merdene.
Ny beregningsmodell
Hvis området får rødt er dødeligheten over 30 prosent og oppdretterne må redusere produksjonen med seks prosent.
I fjor ble produksjonsområdet fra Nordhordland til Stadt (produksjonsområde 4) på Vestlandet satt til rødt. Det falt oppdretterne i dette området tungt for brystet, og de gikk til søksmål mot staten.
Havforskningsinstituttet har utviklet nye modeller for å beregne hvor mye villfisk som faktisk dør av lakselus. Med de nye modellene kan forskerne tallfeste lusedødeligheten på villaks fra hver enkelt lakseelv i hele Norge.
Halvparten dør
Størst dødelighet har altså elver på Vestlandet, noe som skyldes utslippsnivået fra oppdrettsnæringen og lang vandringvei for smolten gjennom oppdrettsintensive fjorder.
I elvene Opo og Kinso i Hardanger dør hele 49 prosent av smolten som følge av lakselus, viser beregningene.
Ingrid Askeland Johnsen ved Havforskningsinstituttet sier det kommer tydelig frem fra modellresultatene at de indre elvene på Vestlandet har uønsket høy dødelighet.
– Dette bekreftes også av et observert høyt lusepress på den trålte villfisken fra disse elvene, sier hun til Jakt & Fiske.
