Annonse

EU styrker vannforvaltningen – i Norge

Regjeringen har signalisert at det skal utarbeides kriterier for hvordan sjøørret kan inkluderes i trafikklyssystemet.
Regjeringen har signalisert at det skal utarbeides kriterier for hvordan sjøørret kan inkluderes i trafikklyssystemet.

EUs vanndirektiv har ambisiøse miljømål – også for Norge. I 2030 skal det restaureres mer i norske vassdrag enn det forringes.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Ifølge fagdirektør Anders Iversen ved Miljødirektoratet, har norsk vannforvaltning styrket seg gradvis de siste 15 årene. Vannforskriften fra 2007 har medført at vi har fått en helhetlig vannforvaltning fra fjell til fjord.

– Kunnskapsgrunnlaget om hvordan det står til med vannmiljøet har økt. Det har også blitt stadig bedre samarbeid på tvers av ulike myndigheter som passer på de som påvirker vannet.

Iversen framhever at vassdragsrestaurering er viktig for å oppnå målene i vannforskriften: I 2030 er målet at det skal restaureres mer i vassdragene enn det forringes. Som et resultat av vannforskriften, er Norge delt inn i vannregioner basert på nedbørfelt.

Fiskeutvalgsleder i NJFF-Rogaland, Knut Ståle Eriksen, er primus motor for Sjøørretprosjektet Rogaland. – Samarbeid er nøkkelen for å få gjennomført prosjektene, sier han.
Fiskeutvalgsleder i NJFF-Rogaland, Knut Ståle Eriksen, er primus motor for Sjøørretprosjektet Rogaland. – Samarbeid er nøkkelen for å få gjennomført prosjektene, sier han.

Fylkeskommunen leder arbeidet med å oppdatere vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram, mens statsforvalteren har ansvar for kunnskapsgrunnlag og overvåking.

Lokal koordinator

På lokalt nivå er Norge delt inn i drøyt 100 vannområder. I de fleste av disse er det ansatt en vannområdekoordinatorer i et spleiselag mellom staten, regionale myndigheter og kommuner.

Vedkommende har som hovedoppgave å sikre kommunens vannkompetanse, og jobber med alt fra praktiske tiltak til å følge opp vedtatte forvaltningsplaner og være faglig ressurs for kommunene.

– Vannområdekoordinatorene bidrar til å ivareta vann i kommunenes planer og saksbehandling. De setter vann på den politiske dagsorden lokalt. Slik løftes viktige politiske saker fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå.

Iversen anbefaler lokale ildsjeler å ha dialog med vannområdekoordinatorene.

– Koordinatoren har ofte bred kunnskap om finansieringsmuligheter fra staten, fylkeskommunen om vannområdet.

Sjøørret vurderes i trafikklyssystemet

Ambisjonsnivået i norsk vannforvaltning heves ifølge Iversen stadig, sist da regjeringen godkjente de oppdaterte vannforvaltningsplanene (2022–2027) for hele landet høsten 2022.

I forvaltningsplanene fra 2016 (oppdatert i 2022), foreslås det blant annet over 12.000 miljøtiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet i Norge, inkludert om lag 90 revisjoner av vannkraftkonsesjoner.

– Vi kan hjelpe til med finansiering, kartlegging og søknadsskriving, sier vannområdekoordinator Trine Salvesen Røyneberg, som har ansvar for Dalane vannregion i Rogaland.
– Vi kan hjelpe til med finansiering, kartlegging og søknadsskriving, sier vannområdekoordinator Trine Salvesen Røyneberg, som har ansvar for Dalane vannregion i Rogaland.

– Regjeringen signaliserte også at de vil utrede hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene i kvalitetsnorm for villaks. Det skal utarbeides kriterier for hvordan sjøørret kan inkluderes i dette systemet, forteller Iversen.

– I regulerte vassdrag strander fremdeles fisk som følge av jojo-kjøring av kraftverk. Hvilken rolle spiller vannforskriften for å hindre dette?

– Alle myndigheter med ansvar for negativ påvirkning på tilstanden i vassdragene, skal bidra for å nå målet om et godt vannmiljø. Myndighetene kan enten pålegge eller gjennomføre nødvendige tiltak. Selv om det skal tas hensyn til samfunnsnytten av kraftproduksjonen i regulerte vassdrag, forutsetter miljømålene at det skal være et fungerende økosystem.

– Vil nye EU-bestemmelser være retningsgivende for Norge?

– Ja, og EU har omfattende planer om restaurering i vassdrag fram mot 2030. Det er også på gang betydelige innstramminger når det gjelder all form for forurensning til vann. Dessuten kommer det krav om at næringsaktivitet ikke kan kalle seg «bærekraftig» dersom den hindrer at miljømålene i vanndirektivet nås, forteller Iversen.

Samarbeid

Restaurering av sjøørretbekker er et eksempel på tiltak som kan bidra til å oppnå målene i vannforskriften.

I Rogaland har Sjøørretprosjektet, med Knut Ståle Eriksen i spissen, de fem siste årene gjennomført tiltak i over 80 sjøørretbekker. Bekkerestaureringen har ført til flere gytegroper og en økning i yngelproduksjonen, samt observasjon av store fisker på opptil

fire kilo. Eriksen framhever samarbeid som nøkkelord for å lykkes med restaureringsarbeid. 

Mer info:

På disse nettsidene er det samlet nyttig informasjon for deg som vil lære mer:

– Det er viktig å dra lasset sammen. Å få hjelp til kartleggings arbeidet er kanskje det aller viktigste. Vi hadde aldri klart dette uten hjelp fra vannområdekoordinatorene, framhever han.

Mens sjøørreten blir lite påvirket av lakselus langs havnære jærkysten, er situasjonen motsatt i Ryfylkebassenget.

– Nå øker vi innsatsen på Jæren og Dalane. Det blir spennende å se om vi får bedre resultater i bekkene på Jæren versus Ryfylke, sier Eriksen.

Stort ansvarsområde

Rogaland har fire vannområdekoordinatorer. Trine Salvesen Røyneberg sitter på kontor i Eigersund, med administrativt og faglig ansvar for Dalane vannregion.

Hvis lokalforeningen eller andre har planer om å sette i gang med restaureringsprosjekter, anbefaler Røyneberg å kontakte vannområdekoordinatorene.

– Vi kan hjelpe til med finansiering, kartlegging og søknadsskriving. Ved restaurering av sjøørretbekker vil det ofte være nyttig å jobbe på tvers av kommunegrensene, med vannområdekoordinatoren som samlingspunkt, avslutter Trine Salvesen Røyneberg.



Powered by Labrador CMS