Håper på fellingstillatelse «på dagen»

Via Veterinærinstituttet søkte prosjektlederen for etablering av fiskesperra i Tana, Roar Sandodden, i april om en forhåndstillatelse for skadefelling av steinkobber.

Årsaken er at det knyttes stor bekymring til om en eller flere sel vil bevege seg opp i elven for å beite på fisken som står nedenfor fiskersperren.

Pukkellaks

Pukkellaksen opprinner fra det nordlige Stillehavet. Etter utsetting på Kolahalvøya i Russland på 1950-tallet, begynte arten å spre seg i nordnorske elver på 60-tallet. I dag finnes arten i hele Norge, men mest i nord. Ingen vet grunnen til den plutselige økningen av pukkellaks de siste årene, men analyser peker på økte havtemperaturer. Pukkelaksen har en toårig livssyklus og dør etter gyting. Eksperter er bekymret for at arten skal utkonkurrere eller smitte laks, ørret og sjørøye med sykdommer. Arten kan også skape problemer om tusenvis dør i et vassdrag og forurenser det.

I havet minner pukkellaksen mye på atlanterhavslaksen. Etter oppgang i elvene blir den rask brun i drakten og utvikler hannene i gytedrakt den karakteristiske pukkelen som kjennetegner arten, samt prikker på halen.

Kilde: NINA og Artsdatabanken

– Dersom selen oppdager at det står store mengder fisk foran fella i Tana, kan det fort bli et festmåltid. Selen bryr seg jo ikke om den spiser pukkellaks eller atlanterhavslaks, forklarer Sandodden.

Han sier samtidig at dialogen med Fiskeridirektoratet har vært god, og at han håper at en søknad om eventuell skadefelling kan behandles på dagen.

Fiskedød

Bestanden av atlantisk laks i Tanaelva er på et historisk lavmål, og fisket er stoppet i hele vassdraget. I søknaden framgår det at trusselen fra sel, i kombinasjon med høye vanntemperaturer på seinsommeren, kan føre til omfattende fiskedød.

Fiskeridirektoratet avslo søknaden fordi fellingstillatelse først kan gis etter at søker har gjort tiltak for å skremme bort selen. Men dersom selen først kommer opp i vassdraget, er tiden for å gjennomføre tiltak knapp. Tiltakene det er snakk om, er blant annet skremming med båt, lyd eller lys.

– Bruk av lyd eller lys kan skremme fisken og utgjøre en trussel for fiskenes helse. I tillegg er selene så nysgjerrige og godt vant til mennesker, at de ofte er vanskelige å skremme bort med båt, forklarer Sandodden.

Han er fornøyd med at Fiskeridirektoratet vil behandle en eventuell søknad om felling av sel samme dag som den sendes inn.

Tida av veien

Pukkellaksfella settes opp av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet, og stå klar i Tanaelva i løpet av juni. Målet er å ha en fungerende felle fra 24. juni.

– Vi skal prøve så godt vi kan å få alt på plass. Den største utfordringen er at det har vært kort tid til planlegge og bestille komponentene som trengs, sier Sandodden.

I tillegg til levering av delene til fella, er monteringen av avhengig av vær og vannføring. Siden elva er på vei ned etter vårflommen, er prosjektgruppa avhengig av sommervannføring for å få montert de siste delene av fella.

– Kommer det mye regn som fører til større mengder vann i elva, vil det ta lengre tid før fella er operativ, sier han.

Pukkellaksen er forventet å komme i slutten av juni, mens den største bølgen forventes i midten av juli.

– Det er usikkert hvor mange pukkellaks som kommer. Om det blir nødvendig, så er vi forberedt på å holde fella operativ ut august, sier prosjektlederen.

Velger å ikke bruke AI

Fella som skal brukes i Tana i år skal være manuell – altså menneskestyrt. Dette til tross for at den skal bruke samme kammer som fella som sorterer ut den uønskede laksen i Storelva i Berlevåg med kunstig intelligens.

– Vassdraget i Tana er mye større enn det i Berlevåg. Derfor er det også risiko for at det kommer mye mer fisk på en gang. Jeg er i hovedsak positiv til kunstig intelligens, men likevel er ikke teknologien kommet så langt at vi velger å bruke den i dette teståret i Tana, forklarer Sandodden.

Håp for framtiden

Det har nylig blitt publisert en invitasjon til dialogkonferanse om førkommersiell anskaffelse av fangstinnretning for pukkelaks. Statsforvalterens fellestjenester (Staf) er ansvarlig for prosjektet om den førkommersielle anskaffelsen om fangstinnretning for pukkellaks med automatisk sortering. Oppdragsgiveren er Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Staf og Statsforvalteren i Troms og Finnmark ønsker å invitere leverandører slik at Statsforvalteren kan forklare tematikken og hvilke problemer de står ovenfor.

Innovative løsninger

Prosjektlederen i Staf, Erik Drivdal, sier at dette er et prosjek som skal gi leverandørene mulighet til å finne en innovativ løsning på pukkellaks-problematikken.

– Staf har mottatt 10 millioner fra forskningsrådet. Mye av dette vil gå til de leverandørene som etter hvert blir plukket ut til å teste sine løsninger, så det store syreteståret vil nok være i 2025, sier Drivdal.

Han er svært positiv til bruk av kunstig intelligens, men understreker at de er veldig åpne for andre ideer og løsninger.

– Vi ønsker sikre og gode løsninger hvor hovedmålet med prosjektet er å utvikle en løsning som kan skille pukkellaks fra atlantisk laks uten berøring av menneskehender og hindre at pukkellaks får gyte i elva, sier Drivdal.