Klimaendringer skaper trøbbel for rypa
Forskere fra flere arktiske land har vurdert den samlede statusen til li- og fjellrype i og rundt Arktis. Det ser ikke spesielt lyst ut. Ulike effekter av klimaendringene gjør livet surt for den høyt aktede fjellfuglen. Men det finnes unntak.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Data fra 90 områder i Nord-Skandinavia, det nordlige Russland, Svalbard, Grønland, Canada og Alaska er sammenstilt. Ved hjelp av nyere analyseverktøy, har forskerne forsøkt å avdekke trender i bestandsutviklingen. Resultatene vitner om at rypa har hatt det tøft en god stund, og kanskje vil få det enda tøffere i årene framover.
Tidsseriene fra det omfattende overvåkingsmaterialet varierer, de korteste periodene er på 7 år, mens de eldste strekker seg 60 år tilbake. Og interessant nok er det de lengste tidsseriene som klarest prediker en negativ trend. Resultatet av analysen er publisert internasjonalt i tidsskriftet Ambio.
Bestandsøkning på Svalbard
Svalbard er et positivt unntak, hvor rypebestanden er økende, forteller seniorforsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt. Hun har arbeidet med overvåking av fjellrev og rype på Svalbard i en årrekke og er hovedforfatter i rype-artikkelen.
Ifølge Fuglei henger det blant annet sammen med at svalbardrypa lever i et enklere økosystem enn bestandene på fastlandet.
– I motsetning til svært mange andre rypebestander, har rypene på Svalbard få naturlige fiender. Her finnes verken jaktfalk, rødrev, kongeørn eller kråkefugl.
Men det er ikke den eneste forklaringen:
– Mens overvåking av svalbardrypa i perioden 2000-2014 viste en stabil og jevn bestand uten såkalte sykluser, har det skjedd ting de siste fem årene. Vintertemperaturen har økt, og i takt med dette har også rypetettheten økt. Selv om et varmere klima i de fleste henseender gir grunn til bekymring, ser det altså foreløpig ut til å slå positivt ut for rypebestanden på Svalbard, sier Fuglei.
Hun tror det har sammenheng med at man nå har kommet over i et temperatursjikt som gjør beiteforholdene enklere. Planteetere på tundraen er sensitive for ising på vegetasjonen.
Nå ser det imidlertid ut til at temperaturstigningen har nådd et punkt som gjør at denne isen i stor grad smelter igjen gjennom vinteren. Sammen med seinere vintre og tidligere vår, kan dette gi bedre og enklere næringstilgang hele året, samtidig som energiforbruket hos rypa også kan bli lavere i et mildere klima.
Grunn til bekymring
I mer komplekse økosystemer enn man finner på Svalbard, ser det ut til at et varmere klima i større grad kan slå negativt ut for rypa, da bestandsdynamikken her kan drives av mange flere interaksjoner som er mer følsomme for endringer.
Status for li-og fjellrypebestandene i det nordlige Skandinavia viser ifølge analysene en nedadgående trend, det samme gjør fjellrypa på Island og Grønland. På Newfoundland er bestandssituasjonen for fjellrypa stabil, mens man ser en positiv trend i Alaska.
Bestanden av lirype i Nord Amerika og på Newfoundland ser ut til å holde seg stabil. Også Nordvest i Russland er lirypebestanden stabil, mens den lenger øst i Sibir har en klar negativ trend.
Forskerne frykter imidlertid at områdene som i dag har stabile bestander, vil bli mer utsatte i årene som kommer.
– Et stadig varmere klima lenger nord, gjør at mer rødrev og kråkefugl vil trekke nordover, og de kommer til å forsyne seg mer av rypebestandene, sier Fuglei.
Indirekte klimapåvirkning
I områder med mer komplekse økosystemer enn på Svalbard, er det i Fennoskandia forskerne vet mest om hvilke faktorer som driver rypebestandene opp og ned.
Samspillet mellom rovvilt og byttedyr er kanskje den viktigste; en topp i smågangerbestanden, vil gjøre at rovfugler og smårovvilt som rødrev og mår heller spiser lemen og mus enn ryper.
Er det lite smågnagere, blir det langt mer rype på rovviltets matseddel. Tidligere svingte smågnagerbestandene i 3-5 års sykluser, men etter hvert har denne regelmessigheten opphørt, samtidig som toppene er blitt mindre.
Forsker ved UiT – Norges arktiske universitet, John André Henden, som også har vært delaktig i arbeidet med kartlegging av bestandssituasjonen for rypene i Arktis, sier at endringene i smågnagerdynamikken i fjellet sannsynligvis skyldes klimaendringer.
Stadig flere vintre med bølger av snø, mildvær og frost, skaper store utfordringer for smågnagerne, som er tilpasset et tørt vinterklima under snøen.
– Det er i hvert fall det vi tror. Selv om vi har lite historiske data på gnagersvigninger, var de trolig mer regelmessige før. Dermed kan klimaendringene på en indirekte måte ha påvirket rypedynamikken gjennom et endret predasjonstrykk. I tillegg er det en rekke andre klimarelaterte mekanismer som kan ha gitt rypene vanskeligere tider, sier Henden.
Seinere vintre uheldig
Selv om det fortsatt er sammenheng mellom gangertopper og rypetopper, tror han andre klimarelaterte endringer i vår tid kan bidra til å «maskere» det potensielt svært positive signalet fra en gnagertopp.
– Et eksempel kan være seinere start på vinteren, som har gjort seg gjeldende de siste tiårene.
Før ville ryper som hadde overlevd fram til november ha rimelig gode forutsetninger for å klare seg, slik at de kunne bidra til neste års produksjon. Med hvit vinterdrakt og seinere start på vinteren, vil de være langt mer synlige og utsatt for predasjon i en periode som før var ganske trygg, forklarer Henden.
Ifølge forskeren har de også sett at endringer i vinterklima har ført til høyere dødelighet av rein i flere områder. Dette skaper negative ringvirkninger for rypa, fordi predatorene får økt tilgang på mat, og dermed øker overlevelse gjennom vinteren.
Og dette kommer i tillegg til historisk høye tettheter av elg og hjort, hvor slakteavfall etter jakta lenge har vært en næringskilde som har hjulpet predatorene godt.
Vanskelig å regulere
Om så klimaendringene foreløpig ser ut til å begunstige predatorene, som dermed gjør større innhogg i rypebestandene, vil mange kanskje spørre seg om det er mulig å regulere tettheten av predatorer, som f.eks rødrev, for å hjelpe rypa og annet småvilt.
Ifølge Henden er det lettere sagt enn gjort. Uttak av rødrev som avhjelpende tiltak er forsøkt flere steder. Blant annet i forbindelse med Dverggåsprosjektet i Porsanger og Fjellrevprosjektet på Varangerhalvøya.
– På Varangerhalvøya har man også undersøkt om dette har hatt noen effekt på lirypebestanden, og her ser vi en positiv utvikling. For Dverggåsprosjektet i Porsanger ser imidlertid ikke bestandsreduksjonen av rødrev ut til å ha nevneverdig effekt. Noe av lærdommen er uansett at predatorbekjempelse krever en stor og kontinuerlig innsats hvis det skal monne. Jeg er i tvil om noe slikt lar seg gjennomføre nasjonalt, sier han.
Jakt liten betydning
Jaktens betydning på rypebestandene har vært hyppig diskutert blant forskerne, Ifølge Henden er dette en faktor som må tas med i det store regnestykket, men den kan ikke brukes som forklaring på hovedtrekkene i rypedynamikken.
– Våre resultater tyder på at jakt har lite å si, langt mindre enn de fleste andre effekter. I år hvor vinteren starter seint, og folk jakter lengre, kan det selvsagt tenkes at jakten har større påvirkning enn vi greier å estimere, men jevnt over er effekten av jakt ganske liten. Man skal ta ut ganske mye av bestanden før det får kraftige, negative effekter, og det virker ikke som vi er der nå, avslutter han.
Temperaturstatistikken fra meteorologene taler sitt tydelige språk: Det blir stadig varmere, og temperaturen stiger mer jo lengre nord man kommer.
7. januar offentliggjorde Meteorologisk institutt nøkkeltall for fjoråret. De viser at Norge varmes opp og blir stadig våtere. Og det skjer betydelig raskere enn det globale gjennomsnittet. Sammenlignet med årene 1960 til 1990, er det blitt 0,7 grader varmere i verden.
I samme periode er det blitt 2 grader varmere i Oslo, og hele 5,6 grader varmere på Svalbard. Høyere temperaturer vil følgelig også påvirke antallet vinterdager, altså dager under 0 grader, ytterligere i årene som kommer.
– Dersom utslippene av klimagasser fortsetter som nå, regner vi med betydelig kortere vintre framover, sa klimaforsker Reidun Gangstad Skarlund.
Med dagens utslipp er det beregnet at Oslo i 2050 vil ha 50 vinterdager mot 76 i dag. Bergen vil ha 10-15 mot 25 i dag. Trondheim vil ha 50 mot 67 i dag, og Tromsø vil ha 80 mot 120 i dag, og Karasjok 160 mot dagens 176.
For Svalbard er det gjort tilsvarende beregninger i et 80-års perspektiv.
– Mens det i dag er ca. 220 vinterdager ved Svalbard lufthavn, er det beregnet at disse vil bli tilnærmet halvert fram mot år 2100, skriver Gangstad Skarland i en e-post til Jakt & Fiske.
