Fluefiske etter harr kan redde høsten

Anders Sveen (33) har omsider kommet seg ut av hytta på Deset. Like nedenfor renner Renaelva. Vannstanden er nesten perfekt, men selv om det ser rolig ut, er vannpresset kraftig, og det er ikke aktuelt å vade mer enn noen få meter fra land.

Noen fluebytter må til. Et vinklet overhodekast serverer en liten døgnflueklekker foran fisken som har vaket sporadisk den siste timen. Den tar på første flytet.

– Det var det den ville ha!

Men dette eksemplaret av Thymallus thymallus blir ikke med inn til land. Den kan til tider være vanskelig å kroke, småkjefta og overbitt som den er.

– Det er alltid mer harr som er aktiv i overflaten på dagtid, forteller Anders.

Rena er vanskelig. Enorm næringstilgang gjør at fisken kan velge det den vil ha, der og da. Og av og til vil de ha noe annet enn vårfluepuppene som regelmessig utgjør hoveddietten for harr, ørret og sik i elva.

De store ørretene som de siste årene har preget Renaelva er som regel ikke å se før mørket senker seg. Derfor er harren også et velkomment innslag i elva.

Svenskene som ligger under hengebrua og soler seg mellom fiskeøktene, kommer hit i stor grad på grunn av harrfisket. I andre europeiske land er harren ansett som et langt edlere og mer krevende bytte enn ørret.

Kanskje det kommer av at harren i stor grad har forsvunnet fra store europeiske vassdrag. Fisken har lave tålegrenser for forurensing og andre menneskelige påvirkninger.

Lite aktet
I Norge er det annerledes. I de store lakseelvene i Finnmark anses harren som regel som en ufisk, og møter gjerne en ublid skjebne hvis den skulle være så dum å ta en lakseflue.
Men ta laksefluer gjør den.

Når harren når en viss størrelse kan den begynne å livnære seg på større fødeemner, som fiskeyngel, snegler og igler. Allikevel er den langt mer småspist enn ørreten, noe som får konsekvenser for atferden, og videre for hvordan vi sportsfiskere skal fange den.

– Den er jo en usedvanlig hyggelig fisk for fluefiskere, sier Anders Sveen mens han speider etter vak.

Og han har unektelig et poeng. Harren vaker villig, tar også tørrfluer utenom klekkingene, og er langt mindre sky enn ørreten. Tsjekkiske og polske nymfefisketeknikker utnytter dette, og går i hovedsak ut på å vade så nær som mulig og servere et sett med tunge nymfer rullende over bunnen, der harren tar til seg det meste av næringen.

I klare elver vil en sky ørret ha forsvunnet lenge før du kom nær nok. Mellomeuropeere, svensker og dansker himler med øynene når nordmenn snakker ned harren. For dem er den et bevis på et sunt og friskt vassdrag og et verdig bytte.

At fisken som engelskmennene kaller ”Lady of the Stream” i tillegg er aktiv langt ut på høsten burde også tale til dens fordel. For selv garva ørretfanatikere må innrømme at det er morsommere å fiske harr enn å fiske ingenting.

Fluealternativer
Men hva gjør du hvis du ikke fisker med flue? Harren tar også gladelig mark, servert som under ørretfiske. Pass bare på at krokene ikke er for store.

For dem som foretrekker å fiske med sluk eller spinnere er det også muligheter, men dette fisket er i liten grad systematisert og utforsket. Det viktigste er som ved meitefiske, agnet må ikke være for stort.

Små spinnere og sluker kan være effektivt, spesielt på litt større harr. Slukfiskere bør satse på å oppsøke vassdrag med innslag av storharr, da småharren rett og slett kan slite med å gape høyt nok.

Størstemål virker
Snittstørrelsen på Renaharren har økt betraktelig siden det ble innført størstemål og baglimit. Ifølge veteraner i elva er fisket på høyde med ”gamle dager”. Dagens maksmål er omtrent det samme på gjennomsnittet på harren i elva, rundt 40 cm.

Det er akkurat samme størrelse som den harren som til slutt lot seg friste av en liten svømmepuppe. Etter som kvelden ved Rena skrider fram øker harrvakene i antall og intensitet.

– Du kan høre forskjell, forteller Anders.

Og han har helt rett. Det smeller i harrvak både her og der. Det hele begynner å minne om en litt dempet seanse på skytebanen.

Når harren stiger, slipper den seg som regel nedover fra der den står. Skal du klare å fange den må du derfor presentere agnet godt oppstrøms for der du så vaket.

Når mørket senker seg over Renaelva kommer også ørretene i gang. Men denne gangen får de være i fred for Anders. Han har sett noen vak fra riktig grov harr. Og i Rena svømmer det mange som garantert vil slå norgesrekorden på fluefanget harr på 1,9 kilo.

Den største godkjente registrerte harren i Norge ble tatt i Råstojavre i indre Troms og veide 3,38 kilo. Den ble ikke tatt på flue …

I Finland er det tatt eksemplarer på opp mot fem kilo. De tar gladelig små sluker, wobblere og spinnere, og hadde neppe blitt så store hvis det ikke var for at de gikk over på å beite fiskeyngel i deler av livet.

– Tenk deg ryggfinna på den der, sier Anders da smellet fra et karakteristisk harrvak gjaller mellom granleggene, mens grove ringer sprer seg utover elva som bader i solnedgang.

Høstens harrjakt er i gang.