Flåttmiddel kan påvirke liv i elveløp

En ny britisk studie viser store funn av blant annet stoffet fipronil, et stoff mye brukt i flått- og loppemidler til kjæledyr. Studien fant faretruende nivåer av stoffet i 99 prosent av vannprøvene fra 20 elver. Fipronil har i flere år vært forbudt i landbruket i EU, men ikke for bruk til kjæledyr.

Av Storbritannias 10 millioner hunder og 11 millioner katter, blir anslagsvis 80 prosent behandlet med flått- og loppemiddel. Dave Goulson, som var med i forskningsteamet, sier til The Guardian at bare én behandling til en middels stor hund inneholder nok gift til å ta livet av 60 millioner bier, og at han hadde vanskelig for å tro de høye funnene som ble gjort i elvene.

Problemet med disse stoffene er at de svært potente, slik at de selv i små konsentrasjoner kan forventes å ha betydelig innvirkning på insektlivet i elvene. Når fipronil brytes ned, blir stoffene i middelet enda farligere enn det var i utgangspunktet.

Brukes også i Norge

Jens Åström, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), mener funnene fra Storbritannia er svært bekymringsverdige.

– Det er bemerkelsesverdig at de fant stoffene i stort sett i alle vassdrag de undersøkte, og i konsentrasjoner man kan anta er dødelig for insekter. De samme midlene brukes også i Norge i behandling mot lopper og flått: Imidakloprid brukes i flått-halsbånd, og fipronil i påføringsvæsken «Frontline vet», som kan kjøpes fritt på apotek.

Åström kjenner ikke til om det skjer noen overvåking av disse stoffene i norske vassdrag, men gjetter på at så ikke er tilfelle.

– Vi har heller ikke noen overvåking spesifikt rettet mot vannlevende insekter, så vi har liten evne per i dag til å plukke opp eventuell påvirkning i landet. I 2020 startet vi opp overvåking i terrestriske miljøer på Østlandet, der vi prioriterer skog og jordbruksmiljøet, men foreløpig har det altså ikke kommet på plass en komponent for vannlevende insekter. Dette er høyst relevant å få til i fremtiden.

Å undersøke vassdrag der flåttbehandlete hunder ofte bader, og elveløp hvor mange små bekker renner ut i hadde vært interessant, mener forskeren.

Etter at Jakt & Fiske har vært i kontakt med Miljødirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, NIVA og NINA, kan vi bekrefte at Åström har rett i sin antakelse: Norge har ingen systematisk overvåkning av utslipp av giftstoffer i vann eller av insektliv i vann, selv om stadig flere internasjonale studier viser dramatiske tall.

Per i dag finansierer Miljødirektoratet insektovervåkning gjennom NINA kun for terrestriske insekter.

Kan ha påvirkning i norsk natur

Stoffene som den britiske studien har undersøkt, er ikke med Miljødirektoratets ordinære miljøovervåkingsprogrammer, men permetrin og imidakloprid har vært med i Miljødirektoratets screeningprogram for kjemikalier i 2019 og 2017. 

I noen få prøver av avløpsvann ble det funnet målbare konsentrasjoner av permetrin, men det har ikke blitt gjort noen funn av imidakloprid. Permetrin er tidligere også påvist i avløpsslam (2013). Mens pyripol og fipronil har ikke blitt undersøkt.

Fram til 2020 fantes det ingen løpende overvåking av insekter i Norge, men behovet har blitt belyst etter flere internasjonale studier som viser betydelige nedganger. Artikkelen i The Guardian lenker også til en nederlandsk studie fra 2017 som viser et samsvar mellom konsentrasjonene av neonikotinoider i vann og mengdene insektgrupper som utgjør viktige matkilder for blant annet fugl. Men denne studien inkluderte ikke fipronil.

– Det kan godt tenkes at disse stoffene også har en påvirkning i norsk natur, men man kan spekulere i at påvirkningen er mindre i Norge enn i England og Nederland, som er betydelig mer tettbebygd, og har betydelig større arealer jordbruksmark. Men sannheten er at vi ikke vet, sier Åström.

Med Norges ca. 560 000 hunder og 700 000 katter (SNL.no 2016; NKK.no 2014), er også antallet kjæledyr som potensielt behandles med flåttmiddel her hjemme langt lavere enn i England og Nederland.

– I dag er neonikotinoider bare tillatt i jordbruket innendørs i Norge, men det kan tenkes at bruken av disse midlene hos husdyr kan komme til å øke hvis flåtten fortsetter spre seg til nye områder. Stoffene virker som nervegifter hos insekter og toksiske i så små konsentrasjoner som noen få nanogram per liter.

Utfaset i landbruket

Aksel Bernhoft, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, synes artikkelen og studien er interessant og viktig lesning.

– Det er bra at det settes søkelys på dette. Jeg var ikke klar over at det var så alvorlig i England.

Imidakloprid og fipronil har vært brukt som insekticider i landbruket, men i ferd med å fases helt ut. Imidakloprid skal fra 1. desember 2020 være ut av landbruket, de siste årene har det bare vært tillatt brukt i drivhus, mens fipronil har vært forbudt noen år. Ingen av stoffene er tillatt til matproduserende dyr.

– Når vi snakker om legemidler i Norge, så er 90 prosent av legemiddelbruk til mennesker, 10 prosent er til dyr. I andre land kan tallene være motsatt, blant annet fordi det brukes mye vekstfremmende midler, noe vi har vært veldig bevisste på å begrense i Norge. Men bruk av legemiddel til kjæledyr i Norge er relativt høyt.

At studien er fra England og ikke direkte overførbar til norske forhold, er viktig å ha med seg, bemerker Bernhoft.

– Vi har ikke så mange kjæledyr på så små områder, som urbane områder i England. Der er også klimaet mildere, så flåttmidlene blir nok brukt større deler av året, og midlene brukes ofte forebyggende. Norge har også kortere sesong for flåtten.

Mindre kontroll i kjæledyrmarkedet

– Men legemidler i kjæledyrmarkedet er ikke så kontrollert som legemidler til produksjonsdyr. Det kjøpes en del legemidler til kjæledyr i utlandet og på nettet, og noen bruker også midler som ikke er registrert av Legemiddelverket. Vi skal også være klar over at insekter kan bli resistente mot parasittmidler og at vi har sett en del resistens hos lopper.

Bernhoft påpeker at man får veie bruk av parasittmidler med potensielle giftstoffer opp mot eksponering for mye flått. Eksponering for flått kan innebære helserisiko for kjæledyrene og for oss. Det er også viktig at det brukes midler med minst mulig utilsiktede skadevirkninger.

– Derfor bør vi behandle riktig, altså behandle når det trengs, fremfor å bruke midlene forebyggende. Ofte tenker man at forebyggende behandling er bra, men når behandlingen er med giftstoff, som kan bli et miljøproblem, bør man ikke bare sette i gang behandling bare for sikkerhets skyld.

Studiene fra Storbritannia og Nederland, som The Guardians artikkel viser til, er bare to av flere relativt nye studier som viser sammenheng mellom bruk av giftstoffer som neonikotionoider og påvirking av fiskebestander og næringskjeder i vann.