Forskjellsbehandling av jegere med hund

Tor Steigedal, Molde

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

To fylkeslagsledere i NJFF (Tormod Pedersen og Inga Saur) skriver i et innlegg i Jakt & Fiske nr. 10/21 at de er; « … forundret og lei seg over den negative vinklingen fjellstyreforvaltningen har fått i den partipolitiske debatten i vårt medlemsblad.» Det er helt på sin plass med ros av samarbeidet med fjellstyrene. Ros fortjener også Statskog, men det er lite konkret i innlegget om hva som er det partipolitiske problemet.

I Fjellovens § 23 heter det: I statsallmenning skal dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Norge ha rett til under like vilkår å oppnå høve til å drive jakt utan hund på småvilt. Fjellstyret avgjer om det skal gjevast løyve til å drive fangst av småvilt og jakt med hund på småvilt. Like eins avgjer fjellstyret om løyve til slik jakt skal gjevast til personar som har jaktrett etter første stykket eller berre til personar som siste året har vore og framleis er fast busette i området der allmenningen ligg – og som Kongen fastsett grensene for- eller i bygd eller grend - der innbuarane frå gamal tid har utøvd allmenningsbruk i allmenningen.

Etter §23 i fjelloven kan fjellstyrene med loven i hånd forskjellsbehandle norske statsborgere på statens grunn etter bostedsadresse. Dette etter adressa fra kommunegrensene i 1956! Det kan ikke Statskog gjøre.

«Når en leser enkelte debattinnlegg, kan en kan få inntrykk av at allmennheten blir stengt ute ved forvaltning etter fjelloven», skriver Pedersen og Saur.

Noen fakta: Rundt halvparten av Norges ca. 55 000 rypejegere jakter på statsgrunn, hvor jakta bestyres av henholdsvis Statskog og lokale fjellstyrer (statsallmenninger).

Det er 94 statsallmenninger i Norge. 27 av disse forskjellsbehandlet utenbygds og innenbygds jegere med hund i 2018. I disse 27 allmenningene fikk ca. 400 innbygds jegere med hund fortrinnsrett til jakta. Et eksempel: I en statsallmenning ble det i 2018 solgt ca. 70 kort for jakt med hund. Disse kortene var også begrenset til perioder. Alle innenbygds jegere med hund fikk kort fra starten. Noen utenbygds fikk etter søknad kort i kortere perioder. Det ble solgt ubegrenset med jaktkort uten hund, ca. 1600 kort. Samme bag limit for jakt med og uten hund. Er dette forvaltning?

Fjellstyrene kan ikke stenge ute utenbygdsboende uten hund. Totalandelen utenbygds jegere blir derfor høy, men misvisende i forhold til forskjellsbehandlingen av utenbygds jegere med hund. Dette er forsøk på prokuraknep.

Hundeloven er også under revisjon. Et forslag i denne sammenheng er at Statsforvalteren skal ha siste ord når det gjelder utvidede båndtvangsbestemmelser. Kanskje fjelloven bør løftes opp noen nivå i forvaltningen, eller følge to høyesterettsdommer, og regjeringsadvokatens innspill, om at utestengelse av norske borgere praktiseres feil av fjellstyrene.