Annonse

Fiskertips

Slik får du fiskelykke i grisevær

Uvær får ofte skylden for dårlig fiske, og er et velkjent argument for å holde seg hjemme. Vit da at fisken biter i all slags vær, og av og til bedre enn på godværsdager. Det er bare å kle seg riktig og komme seg ut.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Mange har sine beste fiskeopplevelser i skikkelig grisevær, og personlig må jeg innrømme at jeg synes det er litt ekstra artig å prøve lykken når himmelens sluser åpner seg og vinden røsker i anorakken. Av og til får både jeg og fiskekompisene svært godt betalt, samtidig ligger det en tilfredsstillelse i å prøve ferdighetene med stanga under tøffe værforhold. Mestringsfølelsen man får av en fangst i skikkelig uvær, slår ofte det å lande «enda en» på speilblankt vann.

Det finurlige med uvær, er at det kan gjøre enkelte fiskearter mer bitevillige, mens andre vil havne i det umulige hjørnet. Trikset er derfor å vite hvilke arter man skal satse på, og hvor. Det handler om å utnytte uværet til egen fordel. Men uvær kan være så mangt.

Ørreten tar også i regn og blest. Og når vinden dundrer nedstrøms, må fluefiskerne kaste backhand. Det er ikke et alternativ å sture i teltet.
Ørreten tar også i regn og blest. Og når vinden dundrer nedstrøms, må fluefiskerne kaste backhand. Det er ikke et alternativ å sture i teltet.

Hva er uvær for oss fiskere?

Ekstremvær gir fare for liv og helse, og da holder vi oss inne, på meteorologenes anbefalinger. Når vi her snakker om grisevær, menes forhold hvor det kan være ubehagelig, men ikke uforsvarlig å oppholde seg utendørs, enten det er snakk om temperatur, vind eller nedbør.

Samtidig vet vi at erfaring, aktuell fiskeform og hvor man befinner seg i landet har innvirkning på hva man definerer som uvær. En tørrfluefisker vil f.eks. ikke nøle med å betegne en kaldfront eller hard vind som uvær. En fiskeguide fra Nord-Norge vil gi begrepet større slingringsmonn, da været ikke påvirker like mye, og fordi vedkommende gjerne har litt andre referanser.

Når uværet herjer i høyfjellet, er det ofte lurt å oppsøke dypere deler av vannet og prøve fargerike sluker, jigger og wobblere som går dypt.
Når uværet herjer i høyfjellet, er det ofte lurt å oppsøke dypere deler av vannet og prøve fargerike sluker, jigger og wobblere som går dypt.

«Yr-manien» herjer landet

Jeg syntes litt synd på godværsfiskerne. De får ødelagt mange fisketurer, som i realiteten kunne blitt svært innbringende. Mange betaler også tusenvis av kroner for fiskeferien, men ender i uvær opp på hytta for å «ri av været» – ofte med andre gode fiskemuligheter like i nærheten.

Denne ørreten tok på en dyptgående Strike Pro Cyber Vibe i et storørretvann i Valdres.
Denne ørreten tok på en dyptgående Strike Pro Cyber Vibe i et storørretvann i Valdres.

Iblant når jeg spør andre om vi skal på fisketur, får jeg til svar: «Jo, det hadde vært gøy, men la meg først sjekke Yr». Dersom orakelet i hånden spår uvær, eller bare litt regn, er det plutselig mye som kommer i veien. Selv bryr jeg meg knapt, og med unntak av å sjekke vindretning, temperatur og vindstyrke, som vil fortelle meg hvor jeg skal fiske, sjekker jeg aldri værmeldingen for å se om jeg skal på tur eller ei.

Om så, er det fordi jeg skal ut i båt, og må passe på at vi ikke drar ut dersom uvær kan gjøre det uforsvarlig. Dette fordi jeg fisker når jeg kan – og koser meg mens været, varmt eller kaldt, pisker rundt meg. Trikset er å gjøre som du pleier; sats på forventet tilgjengelige fiskearter, pakk fiskeutstyr og tøy etter forholdene – og reis ut. Med rett tilnærming og innstilling, er mulighetene mange.

Familiebesøket på Lista fikk en brå vending da uvær med 16 sekundmeter vind og tre meter høye bølger kom til bygda. Jeg rigget raskt stanga med en enkelkrok for mindre rusk og en sluk med sterk farge på jakt etter fisk i stille partier. Millioner av reker og tanglopper blir husløse på slike dager – det vet sjøørreten å utnytte.
Familiebesøket på Lista fikk en brå vending da uvær med 16 sekundmeter vind og tre meter høye bølger kom til bygda. Jeg rigget raskt stanga med en enkelkrok for mindre rusk og en sluk med sterk farge på jakt etter fisk i stille partier. Millioner av reker og tanglopper blir husløse på slike dager – det vet sjøørreten å utnytte.

Tak over hodet

Fisket på grunna kan fort blir bedre av uvær. Det handler om temperatur, oksygen, mat og sikkerhet – som det så ofte gjør. På iskaldt vintervann kan f.eks. en kraftig sønnavind skape belter av varmt vann, mens det i varmt sommervann med lite oksygen, ofte kan bli både kjøligere og sprudlende liv takket være tungt regn, heftige bølger eller mye vind.

Uvær i de fleste former, gir gruntvannsfiskene det vi kaller «tak over hodet». Fisken vet den blir vanskelig å se, hvilket gir mot til å svømme høyere i vannet og tettere på land – selv midt på dagen. Uværet gir også iblant grumsete vann, som også gir god beskyttelse. Trygghet gir selvtillit, og ofte biter fisken hardt når den først ser agnet.

Kaos i matfatet

Mange byttedyr blir også svært aktive ved værendringer. Noen for å finne mat, andre fordi «hus og hjem» har gått tapt. Uansett blir de enkle byttedyr for erfarne jegere. I fjellet dreper også tungt regn eller hard vind tusenvis av vann- og landinsekter, som bli enkle bytter for fisken.

Blåser det, føres også døde insekter i en fast retning, dermed vil det gjerne samle seg fisk der maten passerer eller ender opp. De såkalte ryddefiskene, som ofte er store ørreter eller røyer, går gjerne inn i de beste vikene eller bakevjene og mumser i seg fra teppet av døde insekter. Erfarne fluefiskere vet å lete etter slike forhold – uavhengig av været.

De usynlige faktorene i vannlagene

Hvorfor et plutselig fall på barometerpila skal gi negativ påvirkning på biteviljen til abboren i Mjøsa, kveita på grunna eller havabbor ved sommerstrendene, er vanskelig å si. Vi bare vet det er sånn. Trykket under vann er mye høyere enn i lufta, og påvirker egentlig minimalt. Faktisk kan det utlignes av fisken om den bare flytter seg litt i vannlaget. Lysforhold, strømendringer, bølgeformasjoner, oksygennivåer og annet, vet vi derimot at endrer livet under vann.

Vi vet også at plutselige værskifter påvirker fisket fra vannfilmen og noen titalls meter ned. Det er først når man er virkelig dypt nede, slik som ved havfiske på 100 meter eller mer, at korte uværsperioder ikke betyr like mye. I dypet går det meste tregere og styres oftest av strømforhold (høy og lavvann), oksygennivå og mattilførsel. Derfor må uværet stå på i dagevis eller mer for å endre fisket drastisk. Men fisker man fra båt, vil selvsagt vind og bølger påvirker når og hvor man kan fiske. Da må man tenke nytt, finne områder i le, og fiske etter forholdene.

Torskefiske i drittvær i Finnmark. En v-bunnet båt som takler brutal sjø, overlevelsesdrakter, neoprenhansker, buff og varme luer er alt som skal til.
Torskefiske i drittvær i Finnmark. En v-bunnet båt som takler brutal sjø, overlevelsesdrakter, neoprenhansker, buff og varme luer er alt som skal til.

Før – under og etter

Siden kraftige værskifter har størst påvirkning på grunnere vann, og ofte gjør det vanskelig å være i båt, er det naturlig å fiske fra land i de kraftigste uværstilstandene. Da står man godt, og kan ofte oppleve at fisken tar helt inne ved land. Ofte når vi vader etter sjøørret i ekstrem vind, stiller følgefisk seg mellom beina våre – for å gjemme seg! Etterhvert som man har gjort dette noen ganger, i samme området og på samme art – vil man ofte kunne repetere suksessen og dra ut og fiske kontrollert i slike forhold. Noen arter, slik som sjøørreten, er en typisk art som mange fisker i værforhold få tror det er mulig å kaste i. Men kunnskap fra forblåste danske kystlinjer, har lært oss at hard pålandsvind, store «kakaobølger» og bitende kulde ofte er en kilde til suksess.

Det er fortsatt en stund til pilkesesongen, vi koster likevel på oss et vinterlig
Det er fortsatt en stund til pilkesesongen, vi koster likevel på oss et vinterlig

Ofte ser vi forskjellige effekter før, under og etter værskiftet – i takt med intensiteten. Under uværet, kan fisket enten være på topp, eller dødt. Er det dødt, er det viktig å tenke på at det sannsynligvis blir godt idet uværet gir seg. Og da bør man være på plass. Været påvirker fisket i faser, og det handler om å være på rett sted til rett tid. Og for ordens skyld; også når det er fint vær!

Det ble en fantastisk dag på sjøen. Her har Bilal Saab akkurat landet en stortorsk. Mange andre turister satt inne på fiskecampen og spilte Yatzy.
Det ble en fantastisk dag på sjøen. Her har Bilal Saab akkurat landet en stortorsk. Mange andre turister satt inne på fiskecampen og spilte Yatzy.

Fisken og årstidene

Hvilke arter prøver man seg på i drittvær, regn og ulende kald vind? Abboren i ferskvann og havabboren sommerstid er kanskje kjent som de to mest typiske godværsfisken i våre farvann. De godtar litt småregn og mindre værendringer, men med hardtslående lavtrykk, sur vind og regn stopper bettet fort. Røya på isen er heller ikke kjent for å like iskalde fronter og lavtrykk med massiv vind.

Typiske fiskearter vi kan satse på når uværet kommer, er ørret, sjøørreten, laks, gjedde, karpe, lyr og sei. Men husk; ingen regel uten unntak – på godt og vondt.

I enden av snøret

Hva har så været å si for fisketeknikk og presentasjon? Ikke så mye. Ekstrem kulde, heftig vind, grumsete vann og store bølger kan by på praktiske utfordringer. De fleste teknikker vil likevel være ganske uforandret, og som alltid er det viktig å variere. Hvis ørreten ikke vil ta flua, spinneren, wobbleren eller sluken, kan det være verdt å prøve en mark på dypere vann. Kanskje står fiskene bare og sturer i drittværer?

Powered by Labrador CMS