Et «sting» i ermet

Myke kunstagn monteres oftest på en klassisk jiggkrok med rundt blyhode. Med vekta i front, svømmer de myke og naturtro agnene f int, nesten uansett hva du gjør med stang eller innsveiving. Det er også enkelt å avfiske dypere partier, eller lirke og lure vertikalt. 

Kroken vender alltid opp, dermed reduseres faren for bunnapp. Samtidig er dette en fin vinkel for kroking og kjøring av fisk. Men hva gjør du når fisken bare napper i halen eller angriper undersiden?

 Ekspert-trikset

Da er det på tide å sette stingerkroken i arbeid. Kort fortalt er dette en ekstra treblekrok med en senestump, metallwire, fletteline eller lenke. Den festes der du antar den gjør størst nytte, og kroker fisk som ellers hadde sluppet unna. 

Er du en glad amatør som er lei av å miste fisk, er dette et enkelt og innbringende triks. Det er ikke uten grunn at det er hyppig brukt blant de mest dedikerte sportsfiskerne.

Tøffe tak

Av og til trengs det ekstra sterke stingerekroker og festeanordninger. Dette fordi skarpe tanngarder på sinnatagger som gjedde, kveite og steinbit lett river dem i filler. Tykt monofilament eller metallwire er da de beste løsningene.

Enkeltkroker

Jakter du storkveite, må du ha kraftige stingere. Skal fisken settes tilbake, må kroken også være lett å ta ut. På lette haler, kan store trebler fort bli tunge og dominerende. Til disse jiggene finnes det enkeltkroker med festepinner. 

Ved å stikke dem inn i jiggen, står enkeltkroken strøkent plassert, og lar både jiggen svømme og fiskeren løsne kroken skånsomt fra fiskekjeften.

Lag selv

Du kan kjøpe stingere i butikken, eller lage dem selv. Det aller enkleste er da å bruke tykk fletteline, og du kan tilpasse stingerkroken perfekt til de ulike kunstagnene. Små og korte kunstagn har som regel ikke behov for stinger.