Fiskertips

Multiplikatorsneller for kasting

Etter noen tiår i skyggen av haspelsnellene, øker multiplikatorene i popularitet. Kanskje ikke så rart, for på enkelte områder har de kompakte snellene fortreffelige egenskaper.

Tommy Egra

Publisert 29.06.2020 - 08:00 Sist oppdatert 29.06.2023 - 09:08

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det gir unektelig en herlig følelse å kontrollere den spinnville snelletrommelen med tommelen, samtidig er det også litt skummelt. Det kreves både erfaring og en fintunet snelle for å få lange og kontrollerte kast.

Med en trent tommel, fininnstilt motstandsskrue og en god kastebrems, justerer man kastet perfekt. I likhet med fluefiskeren må også den som vil kaste med rullesnelle forvente en periode med litt floker før kastene sitter.

Frem fra glemselen

Multiplikatorsnellene har fått sin renessanse – av forståelige grunner. De små og kompakte snellene gir overlegen presentasjonskontroll, presise kast og er langt mer følsomme enn haspelsnellene. Her er flust av muligheter for ulike innsveivingsteknikker og spesialkast.

For den som ønsker å utvide repertoaret, åpner det seg en ny verden. Det er altså mange grunner til å velge multiplikator, dessverre er ikke kastelengde en av dem. Derfor er det kun til spesielle fiskestiler at snellene virkelig kommer til sin rett. Mer om dette seinere.

Til det letteste fisket, er små lavprofilsneller populært. Til tungt fiske henger de klassiske, runde snellene fortsatt med, og er mye brukt sammen med moderne og robuste lavprofil- varianter. I motsetning til haspelsneller, er 20-40 år gamle multiplikatorsneller fortsatt i sving – og de fungerer overaskende godt.

Uansett om du skal kjøpe nytt, brukt eller pusse støv av en veteran, er multiplikatorer fortsatt best på mange felt.

20 år med gode sneller

Moderne sneller holder et høyt nivå, noe de egentlig har gjort i 15-20 år. Unntaket er de rimelige snellene. Her har det dog vært en positiv utvikling. Ettersom teknologien går videre, arver rimeligere sneller ferdigutviklede funksjoner og blir bedre. En fin trend er at flere sneller er dedikert til én fiskestil, noe som gjør det lett å velge rett.

Sist vi så en real revolusjon, var i 2003. Da lanserte Shimano Digital Control- konseptet sitt, og snellen Calcutta TE DC. Ved å bygge inn en analyserende mikroprosessor, som lader seg selv og justerer bremsen flere hundre ganger i sekundet, fikk Shimano et forsprang de har holdt siden. Snellene kommer nå i flere utgaver, fra en «rimelig» SLX DC til Metanium DC. At konkurrentene ikke prøver å videreutvikle teknologien og yppe seg, er rart.

Greie priser på sneller som varer

Multiplikatorsnellene er stort sett enkle. Til gjedde-, sjø- og laksefiske, med tunge sluker, kan du klare deg med en rimelig variant som koster fra 900 – 1500 kroner. I hendene på en erfaren kaster, når de omtrent like langt og fanger like mye fisk som dyrere varianter. Det er når man vil kaste langt med 10-15 g sluker, ha superjevn brems og brutal sveivekraft at dyrere modeller kommer til sin rett. De fleste snellene fra 1500 – 3000 kroner er gode nok til alles behov.

Backlashfrykten

Mye handler om backlash. Eller rettere sagt – om å unngå det. Problemet er åpenbart; kluss oppstår når spolen går fortere rundt enn snøret går ut. Det skjer oftest i starten, i midten eller på slutten av kastet. Ingen, selv ikke Shimanos DC sneller, gir både maks kastelengde og garanti mot backlash. Velg en snelle som er dimensjonert for din fiskestil og som er beregnet på kasting. Mange som sliter med kastingen har feil snelletype og /eller kan ikke justere snellen riktig.

Også snøreførerens utforming og hvordan den legger snøret, påvirker kastet. Snøretype, snørediameter og spolens vekt og dimensjoner påvirker også, og om man ikke kjenner til snelletypen, bør man kjøpe utstyr av noen som legger det rett på. Alt for mange får feil utstyr og ødelegger gleden ved første floke.

Når er multiplikatoren best

Multiplikatoren er like mye en stil som et fiskeredskap. Noen går for nostalgi og fisker med familiens 40 år gamle Ambassadeur. Andre drømmer om amerikanske tilstander, og blir predatorfiskere.

Den store forskjellen ligger i at snøret ikke vinkles i 90 grader inn mot spolen, og at man ikke må håndtere en bøyle, slik som på haspelsnellene. Snøret ligger under tommelen din, og lar deg utføre mikrojusteringer på presentasjonen, stoppe helt opp eller kroke fisken – selv om snellen er frikoblet.

Selve kastet er ankepunkt nummer én, men samtidig den store fordelen når det først beherskes. Man treffer pinlig nøyaktig, og med diverse spesialkast kan man på unikt vis prikke inn sluken under bruer, brygger eller overhengende trær.

Det at man kaster omtrent like langt med tykk som tynn line, er også en fordel på gjedde og laksefiske, hvor tykke fletteliner eller monofilament er ønskelig.

Kombinasjonen med vertikalfiske er også god. En haspelsnelle gir deg ikke samme kontakten fra båt, som en multiplikator. Og det å kunne kaste takkel eller jigger, er gull verdt. Multiplikatorsneller bygd for kasting, er også optimale til doring og lett havfiske.

Egnede fiskeformer og snellemodeller

Ultralett «predator»-fiske: Lett abbor- og ørretfiske i har blitt en hit som også begynner å få flere tilhengere i sjøen. Fisket er teknisk og foregår oftest med lette jigger, wobblere og sluker fra 3 – 15 g. Skal de kastes langt, må du ha en god snelle og ha gode kasteferdigheter.

Mange som varierer mellom kasting og vertikalt fiske kan klare seg med sneller fra 1000 – 1500 kroner. For en optimal kastesnelle bør du opp i 2000 – 4000 kroner. Skal du ha det aller beste, ligger de fleste toppmodeller fra 4000 – 9000 kroner.

Lett allroundfiske: Klassiske «alt-mulig-sneller» for kasting, dorging, isfiske og vertikalfiske fra båt. De kan litt av alt, og alle burde ha en slik i snellekofferten. Sneller fra 900 til 2500 kroner dekker de fleste behov. Velg ei snelle du liker, men pass på at den er dimensjonert for ditt fiske.

Allround- og laksefiske: Snellene i denne kategorien er bygget for å romme mye snøre, takle storfisk i sjø, elv og vann og er laget for å passe til en rekke forskjellige stangtyper og fiskestiler. De fleste toppsnellene er laget med robuste snellehus, tåler røff behandling og kan lande storfisk i årevis.

De er derfor ypperlige for fiske fra båt eller fra land etter de fleste gruntvannsarter, samtidig som de egner seg godt til laksefiske med sluk, wobbler, mark og spinner. For dem som skal fiske med 0,45mm eller tykkere liner, er multiplikatoren beste alternativ, og gir lange kast og full kontroll når fisken skal drilles.

Gjedde og gjørs: Stengene som brukes i denne kategorien er oftest ganske stive og fra 6 til 8,5 fot. Alt handler om å kaste presist, påvirke gangen til agnet med stanga og til slutt fighte de ville fiskene med tommelen og en god brems. Tykke fletteliner fra 0,25 mm til 0,45 mm er vanligst.

Snellene er overaskende små, og begrenses gjerne av hvor mye line fiskeren vil ha på. 150 m er som regel nok. Alle kvalitetsnivåer er vanlig her, og selv om agnene er tunge, så vingler de ofte i luften og kan skape trøbbel for sneller med ujevn reguleringsmotstand.

Snellene trenger ikke koste mer enn 1000 til 1500 kroner, mens de fleste erfarne fiskere havner på sterke sneller fra 1500 – 5000 kroner. Disse er robuste og varer ofte fiskerlivet ut. Både runde- og lavprofilsneller er populære.

Tungt sjø- og havfiske: Til slutt det tyngste fisket. Snellene brukes både til vertikal- og kastefiske på samme tur. Mange av modellene kan brukes til laks- og predatorfiske – så lenge man velger en sterk modell med saltvannsbestandig drivverk og kraftig brems.

Det finnes også dedikerte saltvannsmultiplikatorer bygget for å takle kveite, storsei og torsk. Har du en slik variant i snelleskapet, har du en snelle du kan bruke til så mangt.

Fem motstandere av backlash

For å unngå backlash må du ha minst to av fem systemer som gir motstand på spolen under kast. Tommelen din er nummer fem, og må trenes opp. De fleste sneller har 2 eller 3 av systemene, og hvordan man stiller dem inn er helt avgjørende. Her slurves det mye i Norge, derfor gir vi deg en oppfriskning:

Fra venstre: Spolemotstand (1) stilles inn med motstandskruen. Den gir konstant og jevn motstand, og bør være lav slik at de andre systemene, og tommelen, kun tar «finpussen». Den vanligste ekstrabremsen er den klassiske sentrifugalbremsen (2). Den sitter på spolen og har fire til åtte plastbremser, som slynges ut i bremsetrommelen og bremser i takt med spolehastigheten. Magnetbremsen (3) består av små magneter i snellehuset, som bruker magnetkraft mot metallspolen for å bremse opp. Til slutt har vi Shimano Digital Control (4) som bruker en mikroprosessor for å kalkulere og justere bremsemotstanden. Noen sneller har to eller tre av disse bremsesystemene, de brukes da samtidig.

Tre gode råd

1 Riktig snøre: Før var multiplikatorer ofte populære fordi man kastet lett med tykk sene. Nå anbefales det å bruke fletteline til det meste – sammen med en fortom. I steinete områder kan en smeltet line à la Fireline være bra. De fleste ønsker myke fletteliner, da de kaster langt og legger seg pent på spolen.

Husk å gå opp litt på tykkelsen i forhold hva du ville brukt på haspelsnella.

2 Ekstra lett spole: Mange har ei snelle til gjedde og abbor eller til kastefiske og vertikalfiske. Siden det oftest er lettest å kaste lette sluker med ultralette spoler, kan det lønne seg å kjøpe en snelle som har to spoler, eller kjøpe en ekstra lett spole og bruke den til den letteste kastingen.

3 Kjøp brukt eller på tilbud: Grunnet lite endringer på kvaliteten, kan du finne ei utgått toppsnelle til halv pris på salg eller via brukthandel.