Fem utradisjonelle metoder for effektivt sjøørretfiske

Hva er det som gjør at enkelte sjøørretfiskere alltid får mer fisk enn andre? Svaret er enkelt: De har et åpent sinn og knekker koden. En forutsetning er selvsagt at man fisker for å få fisk, og ikke er låst til en spesifikk metode.

Ofte kan det være lurt å skjele til andre sportsfiskedisipliner, og overføre en tilpasset variant til sitt fiske. I takt med økt erfaring, nytt utstyr og nye teknikker, øker sjansen for å få fisken til å ta – selv når fiskens bitevillighet endres hver gang solen står opp i horisonten.

Dorging med fluestang

Fluefiske etter sjøørret har blitt en hit. Kun et fåtall fluedengere vet at det å dorge med fluestang og synkesnøre, er en av de mest effektive metodene som finnes. Få lovlige sjøørretteknikker fanger mer sjøørret på vår og sommer enn akkurat det å dorge med et blytungt fluesnøre med en pulserende fiskeimitasjon – tett på land.

Kall det gjerne en videreutvikling, for prinsippet er ikke nytt: Ti favner kobberline, ti favner fiskesene og en blank skjesluk i enden. Denne metoden ble i sin tid betraktet som nyskapende innen dorgefiske. I dag er det knapt noen som fisker slik, men effekten av kobberlina blir langt på vei den samme med et hurtigsynkende fluesnøre, og det er akkurat like effektivt den dag i dag.

Forskjellen er at snøret nå ligger på ei fluesnelle, og du kan lett justere lengden man slipper ut, dermed kan du fiske i forskjellige vannlag. Siden snella har brems og backing, vil sjansene for å lande stor fisk øke betraktelig. I tillegg slipper du kluss.

Vanlige fiskesnører er så tynne at de skjærer gjennom vannet, og kutter kurvene fra båtens bevegelser. Fluesnørene følger båtens bevegelser bedre, og kan derfor følge båten helt inn i taresonen. Slik får du presentert flua for mengder av sjøørret.

Dette er fisk som aldri ville oppdaget en klassisk dorget sluk eller wobbler. Snittstørrelsen kan ikke måle seg med pelagisk vandrende sjøørret, men antallet er ofte ekstremt. Med denne metoden er det slett ikke uvanlig å lande mer en ti sjøørreter på en dag.

Les også: Sjøørretfiske i særklasse (+)

Meitemark i sjøen

Det er mange som ikke tenker på det, men sjøørreten og ørreten er samme fisk. Derfor burde det heller ikke være noen overraskelse at de oppfører seg rimelig likt, og spiser mye av det samme – om det er tilgjengelig. Meitemarken er et av få agn man i Norge bruker levende. Det at agnet selv beveger seg og lukter naturlig, trigger vrien fisk lettere til hogg.

Den store forskjellen er at vi i sjøen ikke fisker like effektivt med mark på bunnen, da småfisk og flyndrer vil forstyrre fisket, og hindre sjøørreten i å finne marken din. Vanlig dupp og kastedupp, som fiskes stilleflytende eller sveives rolig inn med spinnstopp, er imidlertid dødelig effektivt. Når sjøørreten i tillegg jakter vårkåt børstemark, vil en stor meitemark fisket med kastedupp være en suveren imitasjon.

Les også: Tre sikre for sjøørreten (+)

Softbait-teknikker

Den siste tids produktutvikling i fiskebransjen, har utvilsomt vært størst i softbait-klassen. Ingen andre produkter kan imitere fisk, mark eller krepsdyr bedre enn softbait.

Sjøørreten er en dyktig predator, og de fleste softbait-teknikkene som imiterer dens byttedyr, vil fungere utmerket. Til tider så bra at det fullstendig utkonkurrerer alt annet. Det beste eksempelet på dette er Gulps børstemarkimitasjon. Denne har blitt allemannseie og er nå en naturlig del av vårfisket. Men hvorfor la det stoppe der?

Dropshot, Carolinatakkel, Texastakkel, frilinet agn og vanlig fiske med kulehodejigg, er alle enkle, rimelige og effektive metoder. Selv om utvalget i Norge er labert, har vi mer enn nok til å kunne tilfredsstille de fleste behov. Mer informasjon om dette kan du hente fra artikler og filmer om fiske etter abbor, gjørs og gjedde.

Duppfiske med agnfisk

Over hele verden brukes død eller levende småfisk for å lokke stor fisk. I Norge er det kun tillat å bruke død agnfisk. Metoden er ikke ukjent, men de færreste har nok brukt dette på jakt etter sjøørret. Mest effektivt er det å fiske med hel brisling, eventuelt sild- eller makrellstrimmel på 5–8 cm.

Som regel fiskes disse best 1,5-4 meter under duppen. Duppen bør være glidende av typen «makrelldupp», slik at du klarer å kaste den minst 20-30 meter fra land. Er det fralandsvind, kan du sette stanga fra deg. Da står snøret stramt og holder duppen i sjakk. Pålandsvind er litt mer stress, siden du må sørge for å sveive inn det løse snøret, mens duppen sakte glir mot land.

Når fisken så tar agnet, er det viktig å holde hodet kaldt. Et godt råd er å vente med tilslaget til duppen er godt under vannskorpa – aldri før det har gått minst tre sekunder.

I likhet som predatorfiskerne, kan du også bruke en livebait-dupp, og dorge etter sjøørret i sjøen med dupp og brisling. Søkket ditt bør være 20-60 gram, og duppen bør ligge rundt 20- 30 meter bak båten med agnet i rett fiskedyp. Dorgehastighet på 1,8-2,5 knop er vanlig. Husk å bruke løs brems, og vent litt med tilslaget.

Les også: Sjøørretnerdens beste tips (+)

Nattfiske nær kunstige lyskilder

Sjøørretfiske nær kunstige lyskilder er en fantastisk vinter- og våraktivitet, som gir fisk med høy snittvekt. Jeg oppdaget dette fisket i rein desperasjon en vinter ble jeg fryktelig lei av å fiske i bekmørket. Løsningen ble å oppsøke broer og bryggeanlegg som hadde belysning. Jeg oppdaget snart at også sjøørreten søkte mot lyset. Den stimlet sammen ved nær sagt alle gode lyskilder jeg kunne finne. Snittvekta var også høy, da det var kamp om de beste plassene hvor tanglopper, kutlinger, glassål og småreker frivillig danset for åpen scene. Sjøørreten var heller ikke særlig sky. Så lenge jeg ikke krysset hovedlyset, brydde den seg tilsynelatende lite om min tilstedeværelse. Jeg begynte med ørretfluestanga, men har også hatt suksess med ei spinnstang ladet kun med brisling og en krok, eller små softbaits med eller uten lukt.