Fiskertips
Disse tipsene gir deg fisk fra svabergene i vinter
Sportsfiskere som går i dvale vinterstid, går glipp av mye moro. Matfatet på grunt og friskt vintervann lokker nemlig inn mengder av bitevillig fisk. Da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Vinterfiske kan være litt tøft å komme i gang med. Til gjengjeld er belønningen langs iskalde svaberg ofte stor. Det er heller ingen ulempe at du har kyststripa mer eller mindre for deg selv.
I mørketiden er det spinnfiske etter sjøørret og torsk som dominerer langs svaberget, og du kan fange rikelig med fisk i topp kondisjon. Midtvinters fisker en del også målrettet etter lyr og sei – eller arter av den flate sorten. I tillegg er vinterhalvåret prime time for en stadig voksende gruppe av artsfiskere.
Tidløst samspill
Man skal aldri kimse av gode og klassiske fiskemetoder fra land. Uavhengig av utvikling de siste tiårene, har de klassiske teknikkene og kunstige agnene gjort seg fortjent til fast plass i fiskeveska. Vi kan trygt si at det sikreste valget er å kombinere klassikerne med det moderne.
Av moderne utstyr, er det verdt å se på de nye softbait-imitasjonene først. Her har utviklingen eksplodert. Med tilgjengelige imitasjoner av alt fiskene spiser, fra mark til flyndrer, har du mulighet å veksle mellom det fisken tradisjonelt beiter på, og det du har mest tro på. Er du ute etter torsken, prøv for eksempel en naturtro imitasjon av reke eller krabbe – eller begge deler.
Wobblerne ligger rett bak gummidyrene på «utviklingskalaen». De kommer i alle størrelser, og de fleste kaster nå langt og helt problemfritt. Som pelagisk fiskeimitasjon er de sammen med silde- og skjesluker svært populære langs svabergene.
Agnfiske – bedagelig og effektivt
I kaldt vann roer det meste seg. Når temperaturen synker ned mot 8–10 grader eller lavere, skal man presentere agnet i rolig «tempo». Agn som fiskes pelagisk med kaste- eller makrelldupp, fisker godt med Gulp, reke, hel brisling eller med fiskestrimler. Sjøørret, sei, hvitting, lyr og torsk er vanligvis de første som melder seg.
Klassisk bunnmeite med agn gir et mangfold av arter, og fangstene varierer stort ut fra landsdel, fiskeområde og presentasjonsmetode. Med søkke, et par-tre agnede juglkroker og litt agn, har du et svært godt utgangspunkt. Krokstørrelse justeres etter forventet fangst.
En grei regel er at vippepunktet mellom lett og tungt agnfiske ligger på krokstørrelse #2/0. Rå eller kokt reke, sild, makrell, skjell og børste- eller sandmark i ekte eller kunstig utførelse gjør alle en god jobb. Om du har gode bunnforhold, er det lett å fiske med to - tre stenger samtidig. Et godt utgangspunkt for en effektiv og fin dag ved sjøen, er to stenger som rigges litt forskjellig. For barna er dette en enkel vei til suksess med mange fisk og mye action.
Bacalao fra klippene
Norsk torsk er nesten like kjent som laksen, og har store lokale variasjoner og atferdsmønster. Vi kan grovt sett plassere dem i tre båser: tare-, bunn- og pelagisk torsk. I sør og øst er fisket stort sett basert på tare- og bunntorsk med sluk eller agn. De større pelagiske torskene fanges lettest fra båt i disse områdene.
Langs dype fjorder, strømfylte sund og rundt markante odder i vest og nord, er pelagisk torsk i alle størrelser ofte innenfor kastehold. Størrelsen er også i snitt langt større, og de fanges tradisjonelt på enklere og kraftigere utstyr enn i sør. En sluk eller en softbait-shad fisket alene eller med en gummimark som opphenger, er ofte alt som skal til for å oppnå suksess når torsken, seien og lyren står nærme land.
Glem aldri hvor effektivt et søkke og et par agnkroker med reke, sild eller makrell også kan være. Ikke bare er dette er et herlig bedagelig fiske, det er også store sjanser for at du får en rekke bonusarter i tillegg til torsken.
Helårsmat til ørreten
De fleste sjøørreter under halvannen kilo plages av saltinnholdet i ekstremt kaldt vintervann. Da søker de ofte mot ferskere eller varmere vann. Finner du isfritt brakkvann ved et gruntvannsområde, er det svært gode sjanser for fangst. Vær oppmerksom på utgytte fisker fra høstens elveorgier. De biter i desperasjon, men har dårlig kondisjon og bør settes tilbake igjen.
Mange av oss drømmer imidlertid om enda større eksemplarer når vi først beveger oss ut i vinterkulda. Disse plages ikke av saltinnhold og kulde som de små. I takt med at høsttoktene etter sild og brisling blir kortere og mindre innbringende, gjør kulda sitt til at fisken instinktivt nå søker å dekke behovet for fett på andre måter.
Dette gjør at fisk i alle størrelser trekker mot land på jakt etter enkel helårsmat, som kutlinger, stingsild og små krepsdyr som reker, tanglopper og krill.
Små sluker og kystwobblere, fluer eller softbait fra 3 til 10 cm er sikre valg. Ikke minst er det enkelt å fiske korrekt på grunt vann. Varier mellom naturlige imitasjoner og sterke farger. Husk rolig innsveiving og obligatoriske spinnstopp. Bytt plass ofte og mål gjerne temperaturen mens du fisker. De varmeste områdene holder oftest flest fisk.
Bukta, kanalen og sundet
En bukt og et dypt sund med strøm gir vinterfiskene en god miks av alt. Se etter dybde, bunn- og strømforhold og tilpass valget etter eget ønske. Rein gjørme er sjelden attraktivt, men alt annet kan gi gode resultater. Skjell, og en miks av stein, tare og sand gir generelt gode og varierte fangster. For agnfiske etter flyndre og bunn-torsk, bør bunnen være rein om du skal være helt trygg på ikke å sette deg fast.
Torsk, sei og lyr
I utgangspunktet kan du finne disse tre artene nær sagt over alt – og på alle dybder. Det at de trekker mot land, betyr ikke at du må fiske grunt. I dype fjorder med bratte konkave fjellsider, kan du gjerne fiske dypt eller midt i vannmassene. Odder, sund og kuperte områder med ujevne bunnforhold og gode strømforhold med fjell-, hard leire- eller sandbunn er nok å anse som det optimale.
Sjøørret, bunntorsk og flatfisk
For å fiske effektivt etter torsk og flatfisk med agn på bunnen, krever det at du treffer rimelig jevn bunn, helst uten for mye tareskog. Strender, bukter, grunne sund og kanaler er godt egnet. Alt fra 1 til 40 m fungerer fint, men dypt vann krever mer konkave standplasser.
For sjøørret- og torskefiske med spinnutstyr og dupp med agn, er det vanligst å fiske i bukter fra 1 til 10 m dyp. Også her står fiskene overalt, men leire- og sandbunn med litt variasjon og spredte steinpartier er gode utgangspunkt. Bruk flyfoto eller sjøkart om du ikke allerede er kjent, og finn deg noen gode plasser som du kan oppsøke ofte.
Konkave fiskeplasser mot dypet
Det er mulig å finne dype områder også rett utenfor svaberg eller kaianlegg. Vi snakker da om dyp på 50 – 200 meter. Dette er alltid spennende fiskeplasser. Om de så flater ut mot en jevn stein-, sand- eller leirebunn, har du funnet et godt utgangspunkt for mange spennende dypvannsturer. Arter som torsk, lyr, brosme, lange, steinbit, uer, lysing og hai er vanlig sammen med en rekke andre fangster.