Annonse

Fiskertips

Bli med på langejakt i dypet

Slenger du kilostunge blysøkker, svære kroker og hele makrellkropper over båtripa og ned i dypet, kan du forvente stor lange – og ikke minst lange armer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Stadig flere fisker målrettet etter spesifikke arter. Kunnskapen nasjonalt har eksplodert, og med langen, som så mange andre arter, har snittfangstene økt betraktelig. En lange regnes som stor først når den har bikket 15 kilo, og disse tas det nå mange av. Det er heller ikke unikt å få fisk på over 30 kilo!

Studier av langens atferd, tall fra yrkesflåten og større iver og bedre utstyr hos sportsfiskerne har gjort veien til de lengste langene kortere. Ser vi bort fra kveita, er det få andre fiskearter som gir så høy snittvekt som målrettet jakt etter norske storlanger.

El-snella har blitt min nye favoritt på skikkelig dypvannsfiske. Jeg fisker alltid manuelt og bruker kun elkraften til å løfte opp agn for å skifte fiskeplass. Det digitale telleverket er også enestående kvalitet og gir full kontroll over agnets plassering.
El-snella har blitt min nye favoritt på skikkelig dypvannsfiske. Jeg fisker alltid manuelt og bruker kun elkraften til å løfte opp agn for å skifte fiskeplass. Det digitale telleverket er også enestående kvalitet og gir full kontroll over agnets plassering.

Rekordlanger i vest
Jakta etter de største beistene har gitt best uttelling på konsentrerte områder i vest. Rykter om flere fisk på over 35kg spredde seg som ild i tørt gress for noen år siden. Fangstene lokket til seg flere av Nord-Europas mest rutinerte sportsfiskere og en rekke skribenter, som snart oppdaget at ryktene var alt annet enn løse. Nye teknikker og gode destinasjoner kom på løpende bånd, og områder som Boknafjorden, Fedje, Hitra og Frøya er eksempler på sikre kort som nå jevnt og trutt leverer fisk på over 40 kilo.

Labert i Sør og Øst
Til manges store skuffelse, er det i Sør og Øst-Norge generelt lite fokus på sportsfiske etter storlange. Med unntak av det kjente og stabile storlangefisket i Langesund og noen få aktive klubbers langebragder langs kysten, har mange fisket med agn i havet en mannsalder, uten å få (eller engang tenkt tanken) på å jakte stor lange i dypet.

Fisket i sør krever tilgang til store dyp. Strømforhold og vær må spille på lag for at fisket i vår langgrunne landsdel skal være trygt og effektivt med private fiskebåter. Likevel; perfekte forhold har vi stadig, og plassene er sjelden mer enn en halvtimes båttur unna. Store brosmer, langer og annen storfisk lurer nærmest rundt hver eneste bratte fjellside. Forhåpentligvis smitter iveren fra vest østover, og gir oss som bor her flere plasser å oppsøke og noen å dele erfaringer med.

Agn og robuste takler
Langen biter på det meste som lukter fisk, blekksprut eller skalldyr. For å unngå småfisk og agntjuver, er det en fordel å bruke store agnstykker og kraftige kroker. Vi ser klart at store filéter, halve eller hele agnfisk er best. Disse får best uttelling fra fete fiskeslag som sild og makrell, og skaper et kraftig duftspor i dypet – samtidig som det er et måltid verd å oppsøke.

Mange bruker bom med slepetakkel akkompagnert av et par kraftige opphengere over bommen. Om man ikke vil ha andre arter på takkelet, kan det være lurt å fiske noen meter over bunnen. Selvlysende slanger, spinnerblad eller annet som trigger, gjør det lettere for langen å finne agnet i mørket.

Sirkelkrokens fordeler er mange og spesielt på dypet, hvor napp er vanskelige å registrere. Når en fisk først sitter på sirkelkrok – så sitter den hele veien opp.
Sirkelkrokens fordeler er mange og spesielt på dypet, hvor napp er vanskelige å registrere. Når en fisk først sitter på sirkelkrok – så sitter den hele veien opp.

Hot spots
Langen finner vi nesten over alt fra 70–80 meter og ned til dyp vi knapt kan nå med havfiskeutstyr. De fleste foretrekker dybder fra 200 til 400 meter. Den foretrekker hard bunn, helst med litt variasjon i form av stein eller koraller, og man finner dem oftest i nærheten av middels eller kraftige dybdeendringer. Et av de mest opplagte områdene man finner lange, er der hvor en dyp fjellside avsluttes og går ut i jevn bunn. Store fjellhyller gjør samme nytten, og er som magneter på langene.

På store, flate områder, langt unna dybdeendringer, samles langene over selv små forandringer på bunnen. Forandringer som trekker til seg byttedyr og fisk. Med kraftige ekkolodd, med ekstra kraftige svingere kan man se disse ujevnhetene, eller langene, og gjøre forsøk der.

Digital fangststatistikk
Har du funnet en god langeplass, bør du huske å lagre den på kartplotteren. Det er nær umulig å finne tilbake til den samme plassen uten hjelp av sjøkartet på kartplotteren. Sett et merke hver gang du får en fisk, og fisk på den samme plassen om igjen. Langene står sjeldent alene, og man får ofte dobbelthogg når man kommer på en ordentlig god plass.

Prime time
Langen er tilgjengelig året igjennom, men de virkelig store eksemplarene når man lettest i ukene før gytingen i mars-april. Grunnet gytingen, samles det ofte mer fisk enn vanlig på godplassene, og sjansene for heftige fangster av fisk som veier om lag 10 prosent ekstra grunnet rogn er vanlig. 

De fleste sportsfiskere foretrekker godværsdager, grunnet utfordringen ved å fiske i mye vind eller store bølger. Nattfiske kan også gi gode fangster, mens tidevannsendringer også påvirker fisket. Stigende sjø er best.

Langen er en utsøkt råvare. Ferdig filetert er det bare for kokken å boltre seg på kjøkkenet.
Langen er en utsøkt råvare. Ferdig filetert er det bare for kokken å boltre seg på kjøkkenet.

Meterlange loins
Lange er etter mitt syn en svært undervurdert matfisk. Har du fått en storlange, har du også fått et unikt produkt av fast, meterlangt hvitt kjøtt, som gir kokken i deg rikelige muligheter til å boltre seg. Langeloins og halefileter er kanskje mest kjent, dampet i smør, lettsaltet eller bakt i oven. Den kan fint erstatte torsken i de fleste fiskeretter.

To klassiske agnmetoder:

Man agner stort og sørger for at agnet sitter godt når man fisker i dypet. Den enkleste metoden er å kjøpe et ferdig takkel med to store enkelkroker i et klassisk paternosteroppsett (vanlige opphengere). På disse surres en agnfilet fast med agnstrikk. Et søkke i bunnen drar herligheten ned i dypet. Mange bruker en bom og et slepetakkel i tillegg til dette takkelet for å fiske av bunnen mer effektivt. Da brukes et stort tandemtakkel eller en kraftig enkelkrok bak bommen. Hele eller halve fisk er lette å feste og får en flott og fristende presentasjon i dypet.

Disse to kjøpetaklene er klassiske og gode varianter som garantert fungerer. Sølvkrokens UP Rigg lange/brosmetakkel er et godt storfisktakkel, rigget med store kroker som gir plass til mye agn. Takkelet til høyre er et ombygd brosme/lange slepetakkel fra Elbe. Alt er fra originalpakken, men snøret er byttet ut med Sølvkrokens Hard Line 1,2 mm og krokene fra VMC har gått fra 6/0 til 10/0. I tillegg er krokene festet med løkke-løkke systemet. Det gjør det lett og bytte kroktyper og mikse farger i en fei.
Disse to kjøpetaklene er klassiske og gode varianter som garantert fungerer. Sølvkrokens UP Rigg lange/brosmetakkel er et godt storfisktakkel, rigget med store kroker som gir plass til mye agn. Takkelet til høyre er et ombygd brosme/lange slepetakkel fra Elbe. Alt er fra originalpakken, men snøret er byttet ut med Sølvkrokens Hard Line 1,2 mm og krokene fra VMC har gått fra 6/0 til 10/0. I tillegg er krokene festet med løkke-løkke systemet. Det gjør det lett og bytte kroktyper og mikse farger i en fei.
Bak metallbommen brukes oftest et enkelkroktakkel som Sølvkrokens UP Rigg Lange/Brosmesett (t.v.) som leveres med bom, selvlysende blekksprut og en stor syrefast krok. Mange har begynt med tandemtakkel, da krokingen (selv med stor agnfisk) blir effektiv. Takkelet er et ombygd brosme/langeslep fra Elbe, hvor krok og line er byttet med den populære kombinasjonen av en stor mallekrok og en kraftig treblekrok. (Snøret er farget sort for bildets skyld.)
Bak metallbommen brukes oftest et enkelkroktakkel som Sølvkrokens UP Rigg Lange/Brosmesett (t.v.) som leveres med bom, selvlysende blekksprut og en stor syrefast krok. Mange har begynt med tandemtakkel, da krokingen (selv med stor agnfisk) blir effektiv. Takkelet er et ombygd brosme/langeslep fra Elbe, hvor krok og line er byttet med den populære kombinasjonen av en stor mallekrok og en kraftig treblekrok. (Snøret er farget sort for bildets skyld.)

Utstyr til langefiske

Langefisket i dypet krever ikke noe annet enn vanlig utstyr for agnfiske på dypt vann. Det er viktig at stanga registrerer napp, men fortsatt har kraft til å pumpe stor fisk. Snella må takle tunge sveiveøkter og høy utveksling, men da etter eierens ønske. Snøret kan med fordel være tynt og alt fra 0,20mm til 0,35mm multifilament er vanlig. Husk også at en god kaptein eller et godt ankerfeste er alfa og omega på dyphavsfiske. Dregg med tynt tau og ei blåse med ring er populært for statisk fiske. Alternativt drifter man med motoren bakkende mot strømmen og får kontroll på avdriften. Siste og beste løsning (i moderat sjø) er en baugmonterte elmotor. Med autopilot og GPS holder de båten på plass eller gir den en svak drift etter eget ønske.

Telleverk på stang (som på bildet) eller på snella er å foretrekke.
Telleverk på stang (som på bildet) eller på snella er å foretrekke.
Powered by Labrador CMS