Størjeskipper jeg?

Makrellstørja, verdens sterkeste fisk, har vært borte fra norskekysten i årtier etter et kraftig overfiske på 1950-tallet og i 60-årene. Nå er torpedoen tilbake, etter å ha vært strengt regulert i en årrekke.

NJFF var tidlig på banen for å få avsatt en kvote til fritidsfiske gjennom deltakelse i et merkeprosjekt. I 2021 ble 10 tonn avsatt til stangfiske etter størje.

Hvem skal få anledning til å delta i dette fisket? På styremøte i oktober vedtok NJFF at forbundet skal arbeide for å sikre en bredere tilgang for sportsfiske etter makrellstørje. Det skal primært skje gjennom økt kvoteandel, som øker muligheten for deltakelse fra erfarne makrellstørjefiskere med eget utstyr, men som også vil gjøre det mulig for mindre erfarne sportsfiskere til å delta, gjennom et strengt regulert turistfiske.

Mitt engasjement i saken er to perioder som 1. nestleder i NJFF, og tidligere lederverv i NJFF Sør-Trøndelag og Melhus JFF, hvor arbeidet for allmennhetens tilgang til jakt og fiske har stått sentralt. Som pensjonert skolemann har jeg sammen med kona slått meg ned på Hitra, ytterst på Trøndelagskysten. Det har vært enkelt å fylle tiden med jakt og fiske på denne vakre øya. Noe har blitt til en kommersiell virksomhet, med utleie av hus og båt til sjøfisketurister – norske og utenlandske.

Jeg har alltid vært åpen for å prøve nye ting. Etter at NJFF hadde fått sikret en del av den norske kvoten for fritidsfiske etter makrellstørje, samt utviklet et kurs rettet mot dette fisket, meldte jeg meg på. Dette måtte bare prøves!

Under kurset forsto jeg raskt at dette er ikke et fiske for hvem som helst. Her stilles strenge krav til kompetanse, erfaring og ikke minst grovt utstyr. Komplett utstyr med snelle, stang og div. tilbehør kommer fort opp i 30 000 kroner. Men har man sagt A …
Hva nå?

Etter søknad kan båter godkjennes for fiske, forutsatt at skipperen / teamleder har den rette kunnskapen og erfaringen. I tillegg må båten ha et fast mannskap som kan suppleres fra en mannskapspool. Der startet jeg. I år er jeg fast mannskap på Team Thumathun.
Fisket foregår langt til havs og svært væravhengig. Og vær har vi mye av på Trøndelagskysten, spesielt i den tiden størja er her – september og oktober – med særlige krav til båtstørrelse og utrustning.
Det blir mange, lange timer med trolling. Spørsmålet er om dette «sære» fisket kun skal være tilgjengelig for noen få «utvalgte», eller en mulighet å delta på for sportsfiskere generelt?

Fiske etter makrellstørje krever veldig spesielt utstyr, så noe folkefiske vil det aldri bli. Løsningen vil trolig være å gi kvalifiserte båter anledning til å ta med sportsfiskere ut på tur, uten at de på forhånd er klarert gjennom kurs eller registrert i mannskapspoolen. Et strengt regulert charterfiske vil trolig være en åpning for den alminnelige sportsfisker til å måle krefter med denne kraftpluggen av en fisk. Godkjente turistfiskebedrifter kan etter å ha oppfylt utstyr, sikkerhet og kompetansevilkår søke å få kjøpe en kvote som tilbys sportsfiskere gjennom charterfiske. Da kan flere få oppleve dramatikken med ei størje på stang, samtidig som det gir et bidrag til små lokale samfunn langs kysten, bygd opp mer eller mindre rundt turistfiske. Denne type forvaltning er etablert i land som Portugal og Kroatia.

Arild Gjertsen, Hitra