Annonse
Storelva er tilbake som en fantastisk sportsfiskeelv. Oppstrøms Laksholla ved skihytta, fisker du i et øde villmarksområde.

Storelva reiser seg

Storelva i Berlevåg går en lys framtid i møte. Etter flere magre år, er laksebestanden i eksplosiv vekst og sjørøya blir større.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

– Storelva er ei skikkelig perle. Det er ei forholdsvis grunn elv, med spennende høler på rekke og rad. Gi elva noen år, så skal du se!

Leder Sigve Frantzen i Berlevåg JFF i Finnmark skuer utover munningsområdet, som i dag er blitt delvis gravd ut i forbindelse med veibygging.

Den gamle pollen var tidligere et yndet område for sjørøya. Fisket nær bebyggelsen i elvas nedre del, var viktig og engasjerte mange lokalt. Etter hvert som røyebestanden kollapset, sloknet også interessen for elva.

– Det er en kjent sak at Storelva og sjørøya er blitt stemoderlig behandlet, forklarer Frantzen.

Sigve Frantzen er svært tilfreds med utviklingen i Storelva. Ringreven anbefaler å fiske med «ørret-tilnærming».

Utstrakt rovfiske
Storelva var tidligere ei rein sjørøyeelv. Graving og tekniske inngrep ble starten på en katastrofal utvikling av sjørøyebestanden i elva. For Berlevåg JFF, som har forpaktet Storelva siden 1956, ble sjørøya etter hvert «annenrangs».

Mens foreningen fokuserte mest på laksen i naboen i øst, Kongsfjordelva, fikk rovfisket lov å utfolde seg.

– Det har vært en kjent sak lokalt at det har foregått et utstrakt rovfiske med garn etter gytefisken i kulpene oppover i vassdraget. Vi måtte få øynene opp for det som skjedde, og ta vare på denne elva, forklarer Frantzen.

I Andre Laksholla, en mil oppstrøms utløpet, har foreningen gjennomført biologisk kontroll de siste årene.

– Takket være overvåkingskameraet tok vi en garnfisker, som hadde tatt mer enn 40 sjørøyer i ett kast.

Drivtelling er et effektivt verktøy for bestandsberegninger i elva.

Eventyrlig vekst
Sigve Frantzen flyttet til Berlevåg fra Lofoten i 1998. Bosatt like ved elveutløpet, har han fulgt utviklingen til «hjemmeelva» si tett.
Allerede på slutten av 80-tallet satte Berlevåg JFF ut betydelige mengder lakseyngel i Storelva.

Det er likevel først i de seinere år laksen har begynt å etablere seg for fullt.

– Laksebestanden i Storelva er i eventyrlig vekst. Elva ble åpnet (forsiktig) for fiske igjen for noen år siden. Sjørøya er også i positiv utvikling, men møter stadig utfordringer. Mens oteren sliter med å fange laks, greier den å ta sjørøya. Nå har vi også registrert pukkelaks her, sier Frantzen.

Vi forflytter oss til pumpestasjonen til vannverket, rett ved «jernbanebrua» i elvas nedre del. Fra brua ser vi en håndfull laks som vandrer langs faste ruter på elvebunnen.

Inne i bua har fiskevakta brukt opptil seks timer daglig på å registrere all oppgang av fisk via PC-skjermen. Time lapse-kameraet, som foreningen satte opp på elvebunnen i 2016, skal etter planen fungere som en fullgod teller etter hvert.

Laksebestanden i Storelva er i eventyrlig vekst.

Vakkert skue
For Berlevåg JFF har det vært et problem at folk fisket fra brua og i elvemunningen. Fylkesmannen støttet da også forslaget, da foreningen ville frede denne strekningen.

Da foreninga fikk pålegg fra Fylkesmannen om at elva måtte fredes på enda en plass, falt valget på Andre Laksholla, ca. 10 km fra utløpet. Forståelig nok: Den øverste hølen er et vakkert skue, i det uberørte viddelandskapet. Elva er krystallklar, og fisken er godt synlig.

Men tjuvfiskere er advart: Overvåkingskameraet ser deg!

Her er det heldigvis fritt for garn og tekniske inngrep. I stedet står enkelte sjørøyer og flere titalls stor- og smålaks, tettpakket i den dype hølen. Vi lar blikket vandre over blanke partier og markante strømkanter, og innen det første kvarteret serveres langsomme «nisevak», sølvblanke planker og testosteronhopp.

Sjøl har jeg aldri sett maken til skue! Omgivelsene kan knapt bli vakrere. Tenk om man hadde fått lov å fiske her!

– Vi er veldig godt fornøyd med utviklingen her oppe. Planen er å fortsette med vakthold og biologiske undersøkelser, og vi vil se an fiskereglene år for år, avslutter Frantzen.

Dersom bestandsveksten fortsetter i samme tempo, har du noe som er vel verdt å vente på …

Verner om Storelva

Tjuvfiskere er

Berlevåg JFF ble stiftet i 1942, og teller i dag ca. 120 medlemmer. Foreningen forpakter både Kongsfjordelva og Storelva.
Storelva framstår i dag som en meget interessant elv for laksefiskere. Fjorårets telling viste en oppgang på om lag 700 laks. Antallet har økt for hvert år siden foreningen begynte med overvåking i 2009.

Etter at man børstet støv av gamle fiskeregler, innførte fredningssoner, fiskeperiode, bag limit og intensiverte oppsynet, har foreningen satt inn store ressurser for å verne om vassdraget.

For sportsfiskets del: uttaket skal ikke være større enn bestandsveksten.

Forsørger
Like øst for Berlevåg ligger «perlen» til foreninga. Populære Kongsfjordelva står for det økonomiske bidraget i foreningskassa.

Storelvas munningsområde kan bli påvirket av kommunens planer om å sette av arealer til nærings- og industribygg. Berlevåg JFF må innta rollen som vaktbikkje.

– Man kan vel si at Kongsfjordelva finansierer driften av Storelva, og opptrer som en habil «forsørger», forklarer Frantzen.

Mens forhistorien til Storelva kan beskrives som en liten tragedie, ser man i dag et enormt potensial.

– Innen ti år vil det trolig være langt mer laks her enn i Kongsfjordelva, sier Tor Schulstad i Berlevåg JFF.

Sjørøya blir større
Schulstad er ansvarlig for å dokumentere bestanden ved hjelp av undervannsbilder. Foreningen betaler opptil 50 000 kroner årlig, for driftskostnader, registrering og biologiske undersøkelser, med støtte fra bl.a. FeFo.

Storelva er som skreddersydd for enhåndsfiske etter laks - og den tar gladelig i overflaten. Pakk tørrfluene!

– Da vi begynte med overvåkinga, hadde vi problemer med å finne sjørøya. Nå ser vi at gyterøya øker i antall og blir fysisk større. Dette skyldes enkelt at det er blitt slutt på det omfattende tjuvfisket i elva, fortsetter Schulstad.

I fjor ble det reist en gapahuk ved Andre Laksholla, som skal brukes som base for vakthold og forvaltningsarbeid i øvre del av elva. Gapahuken er åpen for alle.

– Det er registrert gytegroper helt fra «jernbanebrua» i nedre del, opp til en mil oppover i elva. I fjor fikk vi imidlertid bekreftet at det foregår gyting, også ovenfor fossen, om lag 18 km fra utløpet.

Vil komme med innspill
Berlevåg kommune er i gang med planprosess, som omfatter elvemunning og deltaområde i Storelva. Kommunen ønsker å sette av tilstrekkelige arealer til nærings- og industriutbygging. Første steg er å undersøke hvilke konsekvenser utbyggingen vil få.

Foreningslederen speider etter fisk. Noen steder kan det lønne seg å fiske to og to.

– Vi er glade for at kommunen også tar hensyn til de naturgitte ressurser. Storelva er tilbake som en fantastisk sportsfiskeelv. Vi vil følge kommunens planer nøye, og komme med våre innspill til planarbeidet. Storelva er vår framtidige gode lakseelv, med plassering nærmest talt på dørstokken hos oss Berlevåginger. Det skal lite til for å ødelegge Storelva på nytt – la oss verne om den.

Powered by Labrador CMS