I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris oppdaget i Lærdalselva. Elva er nå friskmeldt, etter betydelig innsats og finansiering fra det offentlige. Foto: 3D_generator/iStockphoto

Frykter grunn­eierne vil sko seg på bekostning av felles­skapet

Behandling av gyro-rammede elver gir god avkastning av offentlige midler. På tross av et klart stortingsflertall for å sikre allmennhetens tilgang, er det fortsatt bekymring for at grunneierne skal ta det meste av overskuddet.
Onsdag, 6. mars 2019 - 15:44

– I Lærdal er allmennhetens tilgang rimelig dårlig. I Vefsn har det også kommet bekymringer på pris, sier prosjektleder for villaks i NJFF, Alv Arne Lyse.

NJFF har i mange år jobbet sammen med andre villaksinteresser for å sikre midler til behandling av gyro-rammede elver. Blant annet har man lagt ned mye tid og arbeid i å sikre midler til fiskesperra i Driva, forteller Lyse.

– Akkurat som vi har gjort i arbeidet med kalking av lakseførende vassdrag. Får du tilbake laksen i elvene, er det mye som følger med. Det gagner mange flere enn bare fiskerne. Du får et levende økosystem. Dette gagner også grunneierne. Lakselvene på Sørlandet ble reddet med offentlige midler.

Ny forskning viser også at gyro-behandling lønner seg. I Lærdalselva var gevinsten for lokalt næringsliv minst 2,6 ganger behandlingskostnaden.

Historisk dyrt i vest
– I Rauma er jeg usikker på hvordan det blir, men det er viktig at vi følger med. Historisk sett har den vært både dyr og eksklusiv. Når staten har brukt mange millioner på å få tilbake laksen og sjøørreten, er det ikke riktig at grunneierne stikker av med hele overskuddet.

– Hva tror du skjer hvis ikke NJFF og andre følger med og jobber aktivt for allmennhetens tilgang i disse elvene?

– Da blir det markedspris, og overskuddet fra fellesskapets investering for å få tilbake laks og sjøørret står i fare for å havne i grunneiernes lommer, i sin helhet.

Lyse understreker at NJFF ikke er imot at grunneiere skal tjene penger.

– Vi vil bare ikke at de skal ta hele overskuddet. Nå er det et vindu hvor vi kan påvirke forvaltningen. I disse elvene må vi være våkne.

Stortingsflertall for god tilgang
Et stort flertall på Stortinget har ved gjentatte anledninger gitt tydelige signaler om at allmennheten skal sikres god tilgang i behandlede vassdrag. Ved siste revisjon av lakse- og innlandsfiskeloven kom det inn som en egen paragraf (§26).

“Når det bevilges vesentlig økonomiske midler til tiltak som omfattes av lovens formål, kan det for en nærmere bestemt tidsperiode ved enkeltvedtak eller forskrift stilles krav om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten. I vassdrag eller deler av vassdrag hvor kravene ikke er oppfylt, kan departementet i særskilte tilfeller unnlate å åpne for fiske.”

Les også: Miljødirektoratet skjerper kravene

Emneord: 

På forsiden nå