Det lønner seg å utrydde gyro

Oddgeir Andersen og Øystein Aas jobber som forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Laksefiske gir arbeidsplasser, inntekter og stor verdiskapning i Norge. I 2009 ble det anslått at laksefiskerne la igjen 1,1 milliarder kroner i lokalsamfunn langs laksevassdrag.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har estimert den lokaløkonomiske betydningen av laksefiske i tre norske elver som er, eller har vært, infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro), og hvordan forekomst av, og bekjempelse av gyro påvirker lokal verdiskapning.

– Selv om det er kostbart å bekjempe gyro og reetablere fiske, er det svært lønnsom ressursbruk sett i et lokaløkonomisk verdi- og jobbskapingsperspektiv, oppsummerer NINA-forsker Oddgeir Andersen.

Han legger til at lønnsomheten sannsynligvis vil øke betydelig dersom villaksbestandenes verdi ut over det fiskerne legger igjen (såkalt konsumentoverskudd) og verdiene for de som ikke fisker tas i betraktning.

Lærdalselva, Vefsna og Driva
Gyro kalles med rette ofte laksedreperen. Siden parasitten første gang ble oppdaget i Norge i 1975, spredte den seg til over 50 elver, inkludert flere av Norges mest produktive, besøkte og godt tilrettelagte elver for fisketurisme.

Dette gjelder også Driva, Vefsna og Lærdalselva, som er de tre elvene forskerne har sett nærmere på. Lærdalselva er i likhet med Vefsna og en rekke andre elver friskmeldt etter flere behandlingsrunder.

– Gevinsten av behandling av Lærdalselva er minst 2,6 ganger behandlingskostnaden, konkluderer Andersen.
I Driva, hvor det er en pågående gyroinfeksjon og kjemisk behandling ikke er igangsatt, anslås nytte/kostnadsforholdet til 3. Det vil si at behandlingen av Driva sannsynligvis vil være svært lønnsom hvis det ikke oppstår uforutsette kostnader.

Les rapporten: Lokaløkonomiske virkninger av laksefiske i elver infisert med og behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris - et foprosjekt (NINA Rapport 1594)