Det lønner seg å utrydde gyro

Å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reetablere fiske er svært lønnsomt, viser ny forskning. I Lærdalselva var gevinsten for lokalt næringsliv minst 2,6 ganger behandlingskostnaden.
Tirsdag, 5. mars 2019 - 11:54

Gyrodactylus salaris

Gyrodactylus salaris er en parasitt som snylter på laksefisker. I dagligtale omtales parasitten også som gyro eller laksedreperen.

Den ble først oppdaget på Sunndalsøra i 1975. Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavs-laks er ødelagt i flere norske vassdrag.

Den har vært påvist i 46 vassdrag i Norge.

Laksefiske gir arbeidsplasser, inntekter og stor verdiskapning i Norge. I 2009 ble det anslått at laksefiskerne la igjen 1,1 milliarder kroner i lokalsamfunn langs laksevassdrag.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har estimert den lokaløkonomiske betydningen av laksefiske i tre norske elver som er, eller har vært, infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro), og hvordan forekomst av, og bekjempelse av gyro påvirker lokal verdiskapning.

– Selv om det er kostbart å bekjempe gyro og reetablere fiske, er det svært lønnsom ressursbruk sett i et lokaløkonomisk verdi- og jobbskapingsperspektiv, oppsummerer NINA-forsker Oddgeir Andersen.

Han legger til at lønnsomheten sannsynligvis vil øke betydelig dersom villaksbestandenes verdi ut over det fiskerne legger igjen (såkalt konsumentoverskudd) og verdiene for de som ikke fisker tas i betraktning.


Rotenonbehandling av store vassdrag som Vefsna er svært ressurskrevende og dyrt, men betaler seg når elvene blir friskmeldt. Foto: Vegard Veberg

Lærdalselva, Vefsna og Driva
Gyro kalles med rette ofte laksedreperen. Siden parasitten første gang ble oppdaget i Norge i 1975, spredte den seg til over 50 elver, inkludert flere av Norges mest produktive, besøkte og godt tilrettelagte elver for fisketurisme.

Dette gjelder også Driva, Vefsna og Lærdalselva, som er de tre elvene forskerne har sett nærmere på. Lærdalselva er i likhet med Vefsna og en rekke andre elver  friskmeldt etter flere behandlingsrunder.

– Gevinsten av behandling av Lærdalselva er minst 2,6 ganger behandlingskostnaden, konkluderer Andersen.
I Driva, hvor det er en pågående gyroinfeksjon og kjemisk behandling ikke er igangsatt, anslås nytte/kostnadsforholdet til 3. Det vil si at behandlingen av Driva sannsynligvis vil være svært lønnsom hvis det ikke oppstår uforutsette kostnader.

Les rapporten: Lokaløkonomiske virkninger av laksefiske i elver infisert med og behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris - et foprosjekt (NINA Rapport 1594) 

Les også: Ingen tegn til gyroresistens.

Oddgeir Andersen og Øystein Aas jobber som forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Emneord: 

På forsiden nå