Blyfritt fiske – effektivt og miljøvennlig

Om jeg ikke akkurat konsumerte bly som sukkertøy i oppveksten, var det aldri noen helserelaterte refleksjoner rundt det å tygge på splitthagl for å feste dem til sena. Ei heller rundt håndtering av små og store blysøkker med bare hender, før de samme hendene ga gulostskiva i nisteboksen grå avtrykk. Hva som skjedde med det jeg mistet, ofret jeg knapt en tanke. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg fram til ganske nylig har hatt en urovekkende sløv og lite bevisst holdning til egen bruk og håndtering av bly.

Ikke alene
Av rein nysgjerrighet tok jeg en ringerunde til 30–40 sportsfiskere for å høre om jeg var alene om min skjødesløshet. Jeg kunne snart konstatere at jeg var i godt selskap.

Selv om alle visste at bly er et giftig tungmetall, var det knapt noen som hadde reflektert nevneverdig over mulige negative helse- eller miljømessige konsekvenser av eget «blyforbruk».

Myten om bly i vann
Hvis en usannhet blir gjentatt ofte nok, vil den til slutt oppfattet som sann. Ikke minst dersom denne sannheten behager oss.

Av en eller annen merkelig grunn, har det i sportsfiskermiljøet versert en myte om at bly i fast form i vann ikke forurenser. Forklaringen har, slik jeg har oppfattet det, vært at bly i vann oksiderer, og dermed får en beskyttende hinne. Blyet blir så liggende trygt, som små og ufarlige «giftdeponier». Det hadde vært fint om det var sant, men det er det dessverre ikke.

At bly brytes ned i vann, er godt kjent fra forskning. Blant annet viste en svensk studie fra 2001, som helt konkret tok for seg blysøkker i svenske lakseelver, at bly i fast form brytes ned i vann over tid, og dermed bidrar til den totale blybelastningen i vannmiljøet. Bevegelse og oksygenrikt vann setter fart på prosessen. Andre rapporter har påvist at blysøkker vi sportsfiskere mister, kan havne i magen på fugler, og forårsake blyforgiftning.

Erstatninger som virker
Det siste tiåret har fiskeutstyrsprodusentene kommet på banen med et mylder av blyfrie produkter. I erstatningene inngår gjerne sink, wolfram, stål (rustfritt og vanlig) og messing. Vismut, glass og miljø-sement brukes i mindre skala, men det kan fort endre seg.

Jeg har prøvd alle variantene, og konstaterer at det gir meg flere strenger å spille på, noe som også samsvarer med tilbakemeldinger jeg har fått fra likesinnede sportsfiskere. De forskjellige synkegradene har gjort det lettere å fiske midt i vannet, eller «svevende» over bunnen. Det såkalte pelagiske fisket vokser voldsomt i popularitet i alle fiskegreiner, og her vil blyerstatningene ofte være enklere å lykkes med. Ser man på småplukk som mormyshkaer, fluer, småsøkker og små jigghoder, er vismut og wolfram allerede å foretrekke blant proffene, da dette gir optimal tyngde i forhold volum.

For øvrig trodde ingen av sportsfiskerne i min ringerunde, at de vil få mindre fisk om de byttet ut blyet, snarere tvert imot. Det er også min klare oppfatning etter å ha prøvd det noen år.

Prisen
Grovt sett kan man dele alternativene til bly inn i to prisgrupper: De tunge og dyre, som wolfram og vismut, og de «lette» og rimelige, som sink, metall og andre. De tunge koster flere ganger mer enn bly, mens de lettere alternativene oftest er rimeligere. En pakke med et 20 g søkke i wolfram koster rundt hundrelappen, mens et tilsvarende blysøkke gjerne koster 20–30 kroner.
På tross av prisforskjellene, kan vi trygt si at den jevne sportsfisker ikke vil blakke seg. For selv om prisene øker litt på noen produkter, vil den være lik eller lavere på andre, som sink, jern, sement, glass og stein.

Tilbud og etterspørsel
Hvis du er målbevisst og vet hvor du skal lete, er det forholdsvis enkelt å få tak i gode erstatningsprodukter. Dessverre er bevisstheten høyst variabel her hjemme, og det er få som leter. Mange aktører selger fiskeutstyr, men er du på jakt etter et godt utvalg av blyfrie produkter, må du rette blikket mot velassorterte spesialforretninger/nettbutikker i inn- og utland.

Blyfritt fiske er altså fullt mulig – hvis du bare vil.

Kort om alternativene

Søkker har fått sin revolusjon. Nå har synkegrad, lyd mot bunn, festemuligheter og svevemønster under innsveiving blitt noe du kan velge. Selv har jeg fisket mye med sink og steinsøkker (egenproduserte eller gardinvekter) på kyst- og ferskvannsmeite–med stort hell. På dyphavsfiske bruker jeg nesten utelukkende stålsøkker, og savner ikke bly i det hele tatt.

Pilker i messing eller rustfritt stål har vært på markedet i lange tider, og gjort det enkelt å velge blyfritt for den som har ønsket det. Det store problemet har vært støpepilker, men flere nyere lanseringer i rustfritt stål eller sink ser lovende ut.

Jigghoder er fortsatt i en gråsone. Mange er laget av sink, wolfram, vismut eller bly, men det står ofte ikke opplyst i produktbeskrivelsene. Her må produsentene skjerpe seg. Utvalget er heller ikke så godt i Norge, men de vanligste variantene får du stort sett tak i. Resten må bestilles fra utlandet.

Støpesluker finnes i en del miljøvarianter. Mange er godt kjent med de danske sjøørretslukene, men i seinere år har det kommet enorme mengder sluker i rustfritt stål, messing eller sink for ferskvann eller sjøfiske.

Wobblere, kystwobblere, softbaits har i stor grad fått ny ballast og nye raslekuler i stål, sink eller wolfram. Siden tyngdebehovet er lavt i forhold til produktenes størrelse, har produsentene kunnet velge metall etter ønsket egenskap og pris. De fleste har valgt sink eller stål, da dette er rimelig som ballast, og dessuten gir god resonans som lydkilde i plastkroppene.

Isfiske- og fluefiskeprodukter er gjerne små, og krever mye tyngde i forhold til volum. Wolfram, stål og sink som brukes i stor grad. Til fluebinding finnes det også flere miljøvennlige blyerstatninger.