Havforskningsinstituttet:
Mer enn fire av fem tapte teiner mangler råtnetråd
Prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker» har gitt ny kunnskap om teinetap.
Siden 2019 har over 3.500 fiskeredskaper blitt tatt opp langs Skagerrakkysten. Forksere har samlet informasjon om posisjon, dyp, tid, redskapstype og om redskapen har inneholdt levende og død fangst.
Mesteparten av redskapene som blir funnet, er teiner. I 2018 ble det påbudt med rømningshull i teina ved fiske etter hummer, i årene etter har det samme påbudet kommet etter for fritidsfiske etter krabbe, leppefisk og kreps.
En såkalt råtnetråd av bomull som brukes til å lukke rømningshullet, er den vanligste løsningen.
Mangler råtnetråd
Men de fleste teinene som havforskerne har tatt opp i Skagerrak og Oslofjorden hadde ikke eller hadde aldri hatt råtnetråd.
– Selv om det er påbudt, så var hele 84 prosent av de tapte teinene uten, sier forsker Susanna Thorbjørnsen til egne nettsider.
Dette kan skyldes at teinen ble mistet før påbudet trådte i kraft, eller at man ikke har fulgt påbudet. Derfor antar Thorbjørnsen at andelen som har den påbudte råtnetråden vil øke fremover.
Vanligste årsaker
Til høsten planlegger hele ryddeteamet å bevege seg vestover. Da står trolig Stavanger-området og Hardangerfjorden for tur. Forskeren er spent på hva de vil finne videre, da ulike kystområder har ulike kulturer for fritidsfiske.
Dette er også en grunn til at det er vanskelig å gjøre gode beregninger for hvor mange tapte fiskeredskaper det er langs norskekysten.
Hva slags type fiskeredskaper som mistes i Oslofjorden og Skagerrak, varierer. Likevel er det klart at en hel del stammer fra fritidsfiske. Rangert etter hyppighet, er dette årsakene til at teiner mistes:
- Teinen står for dypt, enten fordi den har blitt satt for dypt eller flyttet av strøm og bølger, er vanligste årsak til tap.
- Propellkutt. At teinetau blir tatt av passerende båter er også en hyppig årsak til teinetap.
- Sitter fast på bunnen. At teinen sitter fast på bunnen og ikke er mulig for fiskeren å få opp er den tredje vanligste årsaken til at fiskeutstyr går tapt.
– Vi ser også tydelig av funnene at den beste blåsetypen er massiv og med sterke farger. Noe av det verste er de hjemmelagde blåsene, for eksempel av spylevæskekanner og lignende. Nå de blir liggende å duppe i sola blir plasten sprø og tar inn vann – eller de blir dratt under vann og kollapser , sier Thorbjørnsen til Jakt & Fiske.
Tidligere har Havforskningsinstituttet (HI) meldt om at skotteteina er verstingen i spøkelsesfisket. Det er fordi det er mange av dem, og at denne typen teiner fisker mye og lenge. Deretter følger firkantede klappteiner, runde klappteiner og garn.
1 av 4 fisker fortsatt
23 prosent av de de 3500 teinene hadde fangst da de ble plukket opp av rydderne i prosjektet. Men også teiner som er funnet uten fangst, kan ha fisket i flere år før de ble funnet.
– Hver eneste dag året rundt, blir fisk og andre dyr fanget i tapte fiskeredskaper. Spøkelsesfiske er et problem for både dyrevelferd og miljø, sier Thorbjørnsen.
Råtnetråd-påbudet er et enkelt verktøy som kan begrense skaden når ulykken først er ute og redskapet går tapt.
I prosjektperioden har flere studenter ved Universitetet i Agder skrevet mastergrad om ulike sider ved spøkelsesfisket.
En av dem, Kristine Kerlefsen, prøvde å finne ut hvor lang tid det tok før tråden råtnet.
I femti prosent av tilfellene hadde tråden råtnet etter 4,7 måneder.
– Til sammenligning vil jo en teine uten råtnetråd kunne spøkelsesfiske i opptil ti år, sier Susanna H. Thorbjørnsen.
Forskerne kan ennå ikke dra noen konklusjoner om hvor det mistes mest teiner. Men arten de oftest finner i tapte redskaper, er taskekrabben.
For enkelte arter, som hummer og krabbe, frykter Thorbjørnsen at spøkelsesfiske kan ha like stor påvirkning som yrkesfiske. Dette var tilfellet for Raet Nasjonalpark, i følge tre masteroppgaver.
Ut og fisk – men på skikkelig vis!
NJFFs informasjonssjef Espen Farstad sier til Jakt & Fiske at det bare er å støtte oppunder det som framkommer av Havforskningsinstituttets arbeid.
– Her må fritidsfiskere være ansvarlige og følge de råd som kommer fra fiskerimyndighetene, enten det er fra Fiskeridirektoratet eller Havforskningsinstiuttet. Det må være et minimumskrav at vi som er gitt lov til å høste i den blå alllmenningen, gjør det på en måte som ikke skader natur og fisk unødig, sier han.
Farstad trekker fram Borge JFF som eksempel på en lokalforening som fortjener ros for sitt arbeid med dette, og som er nok et eksempel på at fiskerne bryr seg om fisk og skalldyrenes beste.
– Det å miste tapt redskap er ikke ulovlig. Folk må huske at terskelen for å melde fra er lav. Så om du mister – meld fra!, legger han til.
