Annonse

Viktig sjøørretbekk stopper veiprosjekt

Sjøørreten er anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder, for så å vandre tilbake til fødeplassen i vassdraget for å gyte. Da er den avhengig av elvebunn som er dominert av grus.

Statens vegvesen må stanse deler av et stort veiprosjekt utenfor Kristiansand, av hensyn til Timenesbekken – den viktigste gytebekken for sjøørret i området.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Statsforvalteren har gitt Statens vegvesen tillatelse til å starte arbeidene, men Kristiansand JFF, Naturvernforbundet og Randesund Bekkelag har påklaget tillatelsen til samme myndighet.

– Vi gir klagen oppsettende virkning, som betyr at byggherren må stoppe arbeidene til vi har fått behandlet klagen, bekrefter saksbehandler Pål Alfred Larsen hos Statsforvalteren overfor regionsavisa Fædrelandsvennen.

«Vi mener at tiltaket vil være i strid med § 1 i «Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag» da tiltakene etter vår oppfatning åpenbart vil forringe produksjonsmulighetene for fisk og forringe det øvrige artsmangfoldet.» heter det i klagen.

Bekken i plastrør

Konflikten står om hvorvidt 25 meter av sjøørretbekken skal legges i plastrør ved en rundkjøring. Da kan prima gyteforhold fort bli mindre prima, ifølge lokalkjente.

Et alternativt forslag er å beholde bekkebunnen åpen, eller intakt, og lage en buet kulvert over bekken. Det er en dyrere, men for sjøørreten langt bedre løsning.

– Om høsten kan jeg se over 100 fisk på hovedgytestrekningen her i løpet av en dag. Flere hundre sjøørret går opp Timenesbekken og gyter fra slutten av september til tidlig i desember. Det er en betydelig lengre periode enn i andre sjøørretbekker på disse kanter, påpeker Bengt Øyvin Daatland fra Randesund Bekkelag overfor avisa.

Veiprosjektet har en prislapp på mellom 150–200 millioner og vil gi ny vei fra Timeneskrysset til Lauvåsen, samt gang- og sykkelvei på samme strekning og videre til Hamresanden.

Powered by Labrador CMS