Elgavskyting:
Statskog gjør det dyrere å skyte stor elg
– Vi må gjøre vårt for at elgen skal stå bedre rustet til å takle klimaendringer, sier Statskog – og justerer prisene etter størrelsen på den felte elgen.
Det har lenge vært kjent at det står dårlig til med elgen flere steder i landet. Nedgangen i felte elger sier sitt, det samme gjør synkende slaktevekter og seinere kalvefødsler.
Derfor startet elgvaldene i Østfold og Søndre Akershus et samarbeidsprosjekt i forkant av fjorårets høstjakt. Målet? Å skyte flest mulig skrapdyr, og la store produksjonsdyr gå.
– Jeg er dyktig imponert over hva jegerne vest for Glomma fikk til i fjor høst, selv om antall felte elg kunne vært høyere, sier viltforvalter Pål Sindre Svae. Han var én av initiativtakerne til samarbeidsprosjektet – der også Statskog har delt av sin kompetanse.
I fjor høst ble det i hele Norge felt 26 007 elg, en prosentvis nedgang på 25 prosent på ti år.
Det står heller ikke bedre til hos söta bror – svenskenes elgbestand er i fritt fall.
– I fjor høst ble det felt like mye kalv vest for Glomma som i starten av 2000-tallet, en tid da det ble felt vesentlig flere elg. Øst for elva er bildet litt mer sammensatt, der det er skutt en noe høy andel hanndyr. Årsaken kan være at jegere er usikre på forskjellen mellom ku og kvige, samt at de er redde for å senke bestanden, sier Svae.
– Kan vi se positive effekter av den endrede avskytingsstrategien ved kalving allerede i år?
– Nei, det er for tidlig. Det beste for ei elgku er gå uten kalv gjennom hele vekstsesongen. Slik kan kua bruke alle ressurser på seg selv og vokse seg stor og takle vinteren bra, og da produsere både større og bedre kalver neste år. Effekten vil da komme året etter og seinere, forklarer viltforvalteren.
Indre Østfold kommune har allerede vedtatt å jobbe videre med strategien om å ta ut små og svake dyr i årene 2024–2029.
– Vi må holde elgbestanden lav nok til at kondisjonen kan gå opp. Det gjør vi ved å imitere en høy, naturlig predasjon. Rovdyrene tar ut mange små og svake dyr, og lar som regel de store gå. Den rollen er vi jegere nødt til å ta. Vi må vekk fra tanken om å produsere mest kjøtt. Vi må ha fokus på elgen, ikke bare våre egne behov. Det opplever jeg elgjegerne er blitt veldig flinke til, sier Svae.
– Handler om klima
Statskog oppfordrer også elgjegere til å ta ut mindre dyr på sine terreng. Fra og med i år brukes attpåtil lommeboka som insentiv. De 25 prosent største dyrene i hver kategori koster mer å felle. Tilsvarende minker prisen på fellingen av de 25 prosent minste dyrene i hver kategori.
– Enkelt sagt gjør vi det dyrere å felle de største dyrene, og billigere å felle de minste. Den nye prismodellen skal dempe uttaket av store og sterke dyr som er verdifulle for en frisk elgstamme, sier Statskogs fagsjef Jo Inge Breisjøberget, på vei hjem fra foredrag på Sørlandet.
Også der har budskapet vært å oppfordre valdene til å samarbeide mer om å ta ut de svake dyrene.
– Enkelte steder på Sørlandet er kalvevektene nede i 40 kilo. Dette blir aldri store dyr. Det må en holdningsendring til. Det er derfor vi prøver å bruke endringer i prismodellen som insentiv.
I Agder skytes det nå mer hjort enn elg.
– Legger vi ned uforholdsmessig mye jobb for å endre en synkende elgbestand? Burde vi heller la naturen gå sin gang og satse på hjortejakt?
– Spørsmålet er ikke helt dumt, hjorten brer om seg. Elgen kommer trolig til å slite på Sørlandet i framtiden, og heller trekke mot fjellområdene nord i Agder. Men også hjorten med de samme utfordringene. Blir det for mye dyr på et lite område, synker vekter og kondisjon. Egentlig handler dette om å gjøre både hjorte- og elgbestanden bedre rustet til å takle klimaendringene vi vet kommer, sier Breisjøberget.
