Forskyver jaktstart og sparer store dyr i Østfold

At elgen blir stadig mindre i Sør-Norge, er gammelt nytt. Lenge var dog Østfold nærmest å regne som et slags unntak fra regelen. Men statistikk viser tydelig at bestandskondisjonen har gått ned og viltet har blitt mindre også her.

Nå har elgvaldene i gamle Østfold fylke og søndre Akershus for første gang laget en felles avskytingsstrategi for å styrke elgbestanden.

– Jeg synes det er veldig positivt at valdene klarer å samarbeide over et så stort område. Det er helt sentralt at jegerne tar dette ansvaret for elgbestanden. Vi kan ikke ha en bærekraftig forvaltning med god dyrevelferd uten at jegerne støtter oss i felt, sier viltforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune. 

Trenger flere tvillinger

Særlig viktig blir det å spare såkalte produksjonsdyr, altså store kyr og okser. Studier har vist at åringskyr lettere enn 105 kg neppe har eggløsning, og at vekta bør ligge på 150 kg for at halvparten av kyrne skal ha eggløsning.

Når kua passerer 200 kg slaktevekt, vil over halvparten av dyrene produsere tvillingegg under brunsten. Kunnskapen er godt kjent, og slår nå for fullt ut i Østfold og Søndre Akershus. 

– Når slaktevektene har gått ned med over 10 kilo på tilsvarende mange år, ser de fleste at det er på tide å gjøre noe. Tallene viser at store kyr gir stor kalver og flere tvillingkalver. Stor kalv blir igjen en stor åring og seinere okse. En stor åring kan også kalve allerede ved 2.5 års alder, sier Svae.

Enkelte lokale variasjoner til tross, dette er strategien for elgjakta i Østfold og søndre Akershus i høst:

• De aller fleste valdene sparer store dyr, og fokuserer kun på kalver, ungdyr og skrapdyr.
• Med skrapdyr menes voksne dyr i særlig dårlig kondisjon, som er små av vekst, magre etc.
• Seinere jaktstart. De aller fleste utsetter jaktstart til 5. eller 14. oktober, versus ordinær jaktstart 25. september

– Gledelig nytt

Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog synes tiltaket i Østfold og Søndre Akershus er positivt.

– Elgen er en fantastisk ressurs som mange har et forhold til. Jeg er glad for å høre at de velger å ta aktivt grep for å få en sunnere og sterkere elgstamme. Det er helt nødvendige tiltak, og helt på linje med Statskogs egen elgforvaltning, sier han.

Breisjøberget referer til Statskogs nye retningslinjer for elgforvaltning fra 2021. Der står det blant annet:

«Viltet forflytter seg fritt på tvers av administrative grenser og har ofte leveområder og sesongmessige trekk over store distanser. Samtidig preges forvaltningen av administrative grensebarrierer mellom kommuner, fylker og over grensa til Sverige.»  

Elgjakt i endring

Mange vil kjenne seg igjen i at elgen ikke lenger har like lett for å stå for losen på eget terreng, men gjerne kan stå for hunden når drevet går over til naboen.

– Noe kan forklares ved at elgen er lettere til beins når det er mye aktivitet fra postjegere i terrenget, og ditto mindre i naboteigen. Men også biologi og avskyting kan spille inn. Har vi gjennom tidligere avskyting skutt bort de dyra «som står» for hunden?

– Spiller ulven en rolle i dette bildet?

– Det har skjedd store endringer i elgavskytingen innenfor ulvesona. Vi ser en økt bruk av bandhund. Da er det lettere å avslutte jakta om elgen hunden finner ikke er på kvota, og heller spore opp et annet dyr. Å gå etter svakere dyr eller skrapdyr, er å tenke som en toppredator, sier Breisjøberget.

– Jegerne tar ansvar

NJFF Østfold er godt fornøyd med en enhetlig forvaltningsplan over et større område.

– At man lykkes med dette, vitner om jegere som tar ansvar og en forvaltning som ønsker å spille på lag med jegerne. Ingen ønsker en dårlig og liten elgstamme. Mange av våre medlemmer er bekymret over en elgstamme som sliter, sier Bjørn Einar Lier i NJFF Østfold.

Også han mener rettet avskyting av skrapdyr er et viktig grep for å bedre kondisjonen til den lokale elgbestanden.

– Jegerne spiller nå en nøkkelrolle i å ta ut skrapdyr slik at stammen kan bygges opp igjen med sunne, store dyr, sier han.