Ekkolodd
er like nyttig for fiskeren som en håndkikkert eller ett kikkertsikte er for
jegeren. Men akkurat slik jegerne diskuterer moralske aspekter rundt bruken av
termiske- eller lysforsterkende sikter, har vi fiskere også tilgang til
ekkoloddteknologi som gjør oss så effektive at mange stiller spørsmål rundt alt
fra moral til forvaltning og det moderne sportsfiskets retning. Dette skal vi
komme tilbake til. Aller først; hva er egentlig et «levende» ekkoloddbilde?
Kort om
sanntidsvisning
Vanlige
ekkolodd gir oss noen millisekund med sanntidsvisning på 2 prosent av skjermens
bredde. Resten av skjermen viser da kun et historisk bilde av hvordan fiskene
svømte, og hvordan bunnen så ut. Altså veldig lite.
Med sanntidsbilder, ofte
kalt «live imaging», står skjermbildet stille mens objektene som beveger seg
under vann, også flytter seg på skjermen i sanntid.
Alt takket være
høyfrekvente signaler som sendes ut og mottas i flere retninger – samtidig – og
det både nedover og framover. Dette er tilleggsutstyr du ettermonterer og
kobler sammen med ekkoloddet ditt – om det har støtte for teknologien.
Litt som
ultralyd
Bildet sys
så sammen og presenteres omtrent slik helsepersonell viser spente foreldre bilde
av et foster ved hjelp av ultralyd. Bildene er snodige å se på, og man må
bevege litt på senderen eller justere på signalene for å få det beste bildet,
siden fisk (og foster) beveger seg.
Du kan nå se en fisk (eller en hel
fiskestim) svømme rundt på skjermen din. Du kan også se agnet ditt, og hvordan
fisken reagerer på det. Viser den interesse, kan du lirke og lure den til å
bite på. Når du ser fisken tar, vet du det før du kjenner rykket i stanga.
Lett å
finne og fange
Når du
forstår bildene, innstillingene og hvordan du skal finne fisken, vil
gjennomsnittsstørrelsen på fisken du fanger mest sannsynlig øke, rett og slett
fordi den visuelle fordelen lar deg fiske målrettet ned på individnivå.
Tilbakemeldingene du får via sanntidsvisningen på ekkoloddet, gjør også at du
kjapt kan korrigere utstyrsvalg, eller presentasjonsform og slik knekke «koden»
der du fisker.
Og det er akkurat dette som gjør at folk er villige til å bla
opp en solid sum for å sikre seg verktøyet. Samtidig er de åpenbare fordelene
også grunnen til at mange er skeptiske.
Dyr moro
Et
ekkolodd med støtte for levende bilder koster fra rundt 10 000– 15 000 kroner
og oppover. Utstyret som kobles til skjermen, består av en høyfrekvent
spesialsender (giver), samt en «black box»- mottaker mellom sender og ekkolodd.
Unntaket er noen mindre og svakere sendere fra Garmin, samt at Humminbird
klarer seg uten mottaker. Det var Garmin som først slapp teknologien på
markedet, men konkurrentene har vært kjappe til å følge etter. Nå får du
«LIVE»-oppsett av Garmin (Livescope), Lowrance/Simrad (Active Target) og
Humminbird (Mega Live Imaging).
Et oppsett (uten ekkoloddet) koster omtrent 20
000 kroner. Ønsker du en styrestang, transportabel pakke eller ekstrautstyr for
å montere senderen på f.eks. en kajakk eller bellybåt, ryker du på et par-tre
tusenlapper til.
Tre måter å
bruke levende ekkolodd
1. Transportabel løsning
Den transportable løsningen er oftest tiltenkt isfiske,
kano, kajakk og små båter. De leveres i en bag som settes på «gulvet» i
fartøyet eller på isen. Senderen festes på fartøy eller stikkes ned i isen.
Alle transportable pakker kan kjøpes med en senderarm.
2. Fastmontert i båtskrog
Monterer du senderen i hekken på båten sammen med andre
givere eller alene, får du den enkleste bruken. Da må du svinge hele båten for å
swipe rundt og se etter fisk. Derfor er denne metoden vanligst ved drift,
oppankring (med elmotor eller dregg) og ved dorging.
Uansett fiskeform, får du
mer innsikt i hva som skjer under båten, og det i flere nivåer. Flere velger å
bruke en klassisk 2D ekkoloddgiver i tillegg, som gir et praktisk splittbilde på
skjermen.
3. Senderarm på båtrekka
Med en sender montert på
en senderarm (stikker ned i vannet omtrent som en motor med styrehåndtak),
brukes levende ekkolodd på båt, kano og andre fartøy. Det er denne festemetoden
og utnyttingen av teknologien som har skapt mest rabalder.
Slik kan du
kontrollere stråleretningen og «søke opp» fisk 30–40 meter fra båten. Når du
ser fisken du vil ha, kaster du ut agnet og slipper det ned til riktig dybde.
Alt som skjer, kan observeres på skjermen.
Den visuelle fordelen lar deg fiske mål- rettet ned på individnivå.
En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.
Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.
Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.
Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.
Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.