NJFF lanserer bok om jakthund­dressur

Etter halvannet års arbeid, slipper NJFF i disse dager boka «Dressur av jakthunder», ført i penn av Roar Lundby, Hans Ole Solberg og Liv Anine Imset.

Boka skal brukes som pensum i NJFFs jakthundkurs, men ifølge hovedforfatter Lundby, er det lagt opp til at den jevne hundeeier også skal ha stor glede av utgivelsen.

– Det er alltid utfordrende å henvende seg til et bredt publikum, men vi mener å ha funnet en god middelvei. Boken følger en naturlig kronologi, fra forberedelser til valg av valp, den første tiden i det nye hjemmet, og deretter innlæring, dressering og håndtering i hverdagen.

– Hva er det som skiller NJFFs dressurbok fra andre dressurbøker?

– Mye av dagens litteratur beskriver godt hvordan du starter med en valp, med positiv innlæring gjennom ros og belønning. Men når nyinnlæringen er ferdig, og man begynner å stille krav, hopper man bukk over hvordan man korrigerer hunden hvis den ikke lystrer. Vi er helt åpne om hvordan man kan tilnærme seg dette.

– Må lære hva «nei» betyr

– Hva skriver dere om korrigering?

– At du må analysere situasjonen, se an det enkelte individet og ikke bruke sterkere virkemidler enn du trenger for å stoppe eller endre atferden. Å overse eller avlede hunden fra uønsket atferd er fint – hvis det virker. Men dersom metodene ikke virker, er man hjelpeløs hvis man ikke har lært hunden betydningen av et «nei».

– Hvordan anbefaler dere at man lærer inn denne kommandoen?

– Som valpeeier overtar man rollen til tispa, vi ser det som naturlig at man også skjeler til valpemors måte å korrigere på. Og som ved all annen innlæring, anbefaler vi at man lager kontrollerbare situasjoner. Idet hunden utfører en uønsket handling, varsler man med et bestemt «nei». Første gangen kan det være nok å endre stemmeleiet og legge på en knurrelyd. Dersom hunden fortsetter handlingen, understøtter man med en sterkere konsekvens, ved å ta et kort og bestemt tak i valpen, for eksempel i kjaken, mens man gjentar kommandoen og søker blikkontakt. Så fort handlingen avbrytes, skal valpen roses. Hele sekvensen skal være over på et halvt sekund. Her er timing alfa og omega.

Ømtålig tema

– Hva tror du er grunnen til at mange dressurbøker unngår temaet?

– Noen har en annen filosofi, men for mange tror jeg det handler om at man ikke tør. Korrigering er et ømtålig tema, og det er veldig mange meninger om hva man kan og bør gjøre. Mange er nok redde for å få kritikk hvis de hevder at det ikke alltid er tilstrekkelig å overse eller avlede hunden fra uønsket atferd, og at fysisk korrigering av og til kan være påkrevd.

– Forventer dere kritikk?

– Ja, men vi må våge å stå for det vi mener er riktig. Vårt utgangspunkt er at vi skal lære opp og håndtere jakthunder med sterke, nedarvede instinkter, som vi har avlet på i generasjoner. Under jakta er det behov for lydighet nettopp i situasjoner hvor jaktinstinktet er på sitt sterkeste, enten man vil kalle inn en elghund som loser på feil dyr, eller man vil at fuglehunden skal forholde seg i ro når et rypekull letter. Hva skal du så spille på når du vil opprettholde gleden og jaktlysten, og samtidig ha en lydig hund? Jeg mener vi viser hvordan man kan balansere dette på en god måte. Gjennom belønning av ønsket atferd, bygger man opp hunden. Samtidig vil det å gi hunden faste rammer og sette grenser også være nødvendig for å få en trygg og velfungerende hund, sier Lundby.

De viktigste øvelsene

Når det gjelder dressurmomenter, går boken grundig gjennom det forfatterne omtaler som de fire viktigste øvelsene for en jakthund: Innlæring av «sitt», innkalling, lineføring og apport.

– Etter vårt syn er «sitt» og innkalling det aller viktigste. Dersom dette sitter i ryggmargen, har man god kontroll på hunden i de aller fleste situasjoner. Lærer man hunden lineføring i tillegg, gjør man det veldig behagelig for seg selv og hunden. Apport er selvsagt ikke et must for alle typer jakthunder, men det er en veldig god kontaktøvelse, som vil bidra til å styrke annet dressurarbeid og hundeholdet generelt.

– Gjør mye feil

– Hva er ditt inntrykk av nivået på folks jakthunddressur i dag?

– Jakthunder i Norge har et godt liv, men de er ikke så godt dresserte. Det samme kan vel egentlig sies om de øvrige hunderasene. Folk er veldig engasjert i hund, men når vi ser hvor mye hundepsykologer og atferdseksperter har å gjøre, er det noe som sier meg at mange hundeeiere gjør mye feil.

– Hvor trykker skoen?

– Godt spørsmål. Å få en godt dressert og harmonisk jakthund er krevende, men ikke så krevende som mange tror. Det fordrer imidlertid en klar plan fra første dag, ellers kommer man skjevt ut. Det gjelder å utnytte hundens utviklingstrinn, som går veldig raskt. Venter man til hunden er et halvt år før man begynner å tenke på dressur, blir det en tung jobb.

– Så boken handler altså vel så mye om å «dressere» folk?

– Det kan man godt si. Det handler i hvert fall også om å øke folks bevissthet rundt dressur. Skal du lære opp en hund, må du ha forståelse for hvordan den lærer, kommuniserer og utvikler seg – og når du bør gjøre hva. NJFFs mål er å gi jakthundeiere best mulige forutsetninger for å få den jakthunden og familiehunden man ønsker seg. Vi håper og tror denne boka vil bidra til det.