Jakten på det perfekte søket

Fuglehundens oppgave i søk er å finne fugl, og søket skal utføres slik at den har størst mulig sjanser for å oppdage fugl. Derfor er det en nøye sammenheng mellom det perfekte søket og maksimal viltfinnerevne. Eller sagt på en annen måte; det perfekte søket er middelet hunden bruker for å nå målet; maksimal viltfinnerevne.

Denne definisjonen er trolig de fleste jegere enige om. Men hvordan måler og bedømmer vi søk og viltfinnerevne? Det er her uenighetene kommer til syne blant jegere, prøve­folk, jakthunddommere og raseentu­siaster. Til tross for at fuglehundklub­bene er forent i et jaktprøveregle­ment, så er beskrivelsen av et godt jaktsøk såpass generell at det gir rom for tolkninger. En jaktprøvedommer skal være en høyst kompetent og kvalifisert synser.

Hva med viltfinneregenskapene til hunden? I takseringsarbeid av fugle­bestander kan viltfinnerevnen for eksempel måles som antall stand pr. gått kilometer, eller antall stand pr. tidsenhet. Disse to måleenhetene favoriserer ulike søksmåter.