Ringfrie stenger – ikke bare en gimmick

Min første ringfrie stang var av det utradisjonelle slaget. Ikke bare fordi snøret gikk inni stanga, men fordi det var ei haspelstang. Den ble kjøpt i 1997, og var en sjeldenhet. Mange måtte gni seg i øynene da jeg dro den frem og kastet slukene stygglangt ut på fjorden. Det var en 8 fots utgave av den legendariske Daiwa Emblem-Z Interline-serien. 

Siden Fireline ble lansert samme år, var stanga plutselig en kastemaskin. Jeg var solgt.
I dag, mer enn 20 år seinere, er denne typen kastestenger fortsatt en sjeldenhet i Norge. De er langt vanligere i Asia og Australia, men her hjemme er de nærmest umulig å oppdrive. 

De fleste velassorterte utstyrsbutikker har imidlertid ringfrie havfiske- og dorgestenger, og de vekker nysgjerrigheten hos stadig flere sportsfiskere – med god grunn.

Det kreves litt tålmodighet for å tre snøret gjennom stanga, men straks jobben er gjort, er alt såre vel. De fleste lar stengene forbli rigget, med snøret beskyttet inne i klingen.

Multifilament ga suksess

Ringfrie stenger hadde vært på markedet lenge før multifilament ble allemannseie. Likevel var det nok dette som måtte til for at stengene skulle bli gode nok, spesielt for kasting og havfiske. De tynne linene eliminerte stengenes største ulemper; korte kast og trege utslippet av lette sluker og wobblere til dorging. Dermed begynte havfiskerne og flere i dorgemiljøet for alvor å ta stengene i bruk.

Ringer til besvær

Det er flere gode grunner til å lage stenge uten ringer. Først fordi ringene stykker opp aksjonen i stanga, samtidig øker både vekten og prisen. For å utjevne aksjonen, setter man i dag på flere ringer, gjerne enbeinte. Dette øker vekta med alt fra 8 til 20 gram, og stanga blir langt tregere grunnet vekta på ringene, surringene og lakken i den sensitive stangtoppen. 

Prisen går også opp noen hundrelapper, og vesentlig mer om man vil ha svært gode ringer. Problemet med ringene er at de er i veien, at lina ofte surrer seg i dem og at de bøyer seg lett. Alt som ikke er titanium ruster før eller siden, spesielt under lakken.

Bekymringsfritt dorgefiske

For enkelt dorgefiske, hvor mange bruker markdrag, ymse søkker festet på snøret eller en paravan 2-3 meter foran agnet, tilbyr ringfrie stenger problemfrie dorgeturer. Den største fordelen har kanskje den som kombinerer kaste- og dorgefiske. Et par ringfrie stenger med multiplikatorsneller tar lite plass i båten, uten fare for snøresurr.

Trollingfordelene

Når man beveger seg over til trolling, hvor det sjelden dorges med mindre enn fire stenger samtidig, begynner ringfrie stenger å få svært mange fordeler. Den mest opplagte er at snøret ikke surrer seg rundt toppen mens paravanen eller en blytung dypriggkule drar snøret ut under nedslipp. 

Kjente og irriterende problemer med dinglende wobblerkroker, vektlodd på snøret, svivler på fortommen, lokkeskjeer og annet som henger seg fast i lina langs stanga, elimineres fullstendig.

Mange som dorger bruker to til tre stenger pr. dyprigg og tre til fire stenger på hver side av båten, på planerboard-linene. Med stangringer hekter snørene seg ofte i nabostanga, kanskje spesielt for dem som ikke er så erfarne. Det kreves altså mer årvåkenhet av fiskeren, enn ved bruk av ringfrie stenger.

Gode på bunnen

Til havfisket er stengene fortsatt populære. Blant annet formidler de en unik kontakt. I tillegg gir den uavbrutte aksjonen en jevn og ofte brutal løftekraft. I skyggen av «vanlige» stenger, har imidlertid utviklingen gått tregt. Først ganske nylig kom firedelte reisevarianter i norske butikker, i tillegg til et bedre utvalg for det letteste og mer sensitive fisket. Dermed har inlinerne igjen vekket interessen hos innkjøpere og havfiskere i Skandinavia.

Også for havfiskeren er det det enkle og brukervennlige som fenger. Problemfri transport og oppbevaring i båten, med hekler og dilldall på snøret, ikke minst når man skal pakke det hele sammen for hjemturen, eller legge utstyret igjen i båten. For den klassiske pilkingen, hvor snøret rundt stangtoppen flyr alle veier og ofte henger seg opp, kan man med ringfrie stenger pilke som en gal – uten å frykte snøreslitasje på de tynne multifilamentlinene.

Topp til barn og eldre

En av mine beste fiskekamerater er pensjonist. Dessverre er fiskeiveren større enn hva kroppen tillater, og særlig redusert syn skaper trøbbel. De to smågutta i heimen har andre utfordringer. Med vanlige stenger på båttur, er wobblere eller hekler synonymt med kaos.

Når jeg tar med mine fire ringfrie Shimano Beastmaster 240M dorge- og lette havfiskestenger, utstyrt med fire like Tekota sneller med telleverk og 0,25mm Fireline – får vi alle fire en bedre dag på sjøen. Enkelt og greit.

Fisk med det du liker

Ofte kan det være en kombinasjon av tilfeldigheter, kultur og tradisjoner som avgjør om et produkt slår an eller ei. Det viktigste er å fiske med det man liker, og som fungerer. Du får verken mer eller mindre fisk om du velger ei ringløs stang. Du får imidlertid mer stang for pengene, og kanskje en litt enklere hverdag som sportsfisker.

Ringfrie stenger:

Ringfrie stenger har oftest betegnelsen Inline eller Interline. De har en eller to tettsittende keramikkbelagte styreringer som fører snøret inn i klingen litt før stanghåndtaket. Toppøyet er rundt og enten fast eller gjenget for å kunne byttes ut. De fleste er todelte, men tre og firedelte stenger er på full fart inn.

Daiwa har lenge vært en ledende aktør i denne stangkategorien. Deres «Linear Interline Technology» revolusjonerte stengene for mer enn 20 år siden. En spiral inni klingen løfter snøret fra klingen, det gir mindre friksjon og en et tørrere snøre. De fleste stenger er glatte innvendig.

For å tre stengene, bruker man en medfølgende wire med løkke, eller en rull med plastbelagt gjeddewire. For å slippe å gjøre dette hver gang, lar de fleste stengene stå ferdig rigget med ei plastkule og hempe i toppøyet.

Er det flere minusgrader, vil ising bli et problem. Dette er stengenes største begrensning. Noen opplever også at ekstremt mye pollen/smuss i vannet kan følge med snøret og skape «avleiringer» inni stengene, slik at de blir trege eller tetter seg. Det forekommer imidlertid ikke ofte, og anses som et minimalt problem.