SNO trenger bjørnehjelp

– Jegerstandens bidrag til bestandsovervåking er en viktig tradisjon i nordiske land. På samme måte som «sett elg» og byttedyrsstatistikk, er dette en stor mulighet for jegere å bidra til å skaffe gode tall til forvaltningen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Kindberg har tidligere jobbet med overvåking av brunbjørn i Sverige i 15 år. Der er bestandstallene utelukkende basert på bidrag fra publikum, og alle aktører er fornøyde med kvaliteten på tallene. I enkelte i land i Europa, er kunnskapsinnhentingen derimot en lukket prosess.

– Det kan fort gi stor konflikt rundt rovdyrtallene. Jegere er derimot ute i alt mulig terreng under lengre perioder. Å få ta imot slike frivillige bidrag fra folk som ferdes ute, er mye mer hensiktsmessig enn at SNO skal bruke mye ressurser til reise rundt. Bidrag fra publikum er derfor svært viktig i bestandsovervåkingen av brunbjørn, sier han.

Derfor oppfordrer Rovdata og Statens Naturoppsyn (SNO) jegere, turfolk og andre som finner hår og ekskrementer fra brunbjørn ute i naturen i høst til å ta med seg en håndfull skit i en ren plastpose og melde fra til SNO.

Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge

• Det gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
• Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner for DNA-analyse.
• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• DNA-analyser viste at det var minimum 175 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2022.
  
  

Geografisk lokalisering av 1389 prøver med antatt opphav fra brunbjørn som ble samlet inn i Norge og analysert for brunbjørn-DNA i 2022.

Tallenes tale

Den omfattende DNA-baserte overvåkingen, som har pågått i Norge siden 2009 og i Sverige siden 2001, gjør at Skandinavia trolig har den mest detaljerte kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden.

– En stor fordel med DNA-metoden, er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem, sier Kindberg.

I tillegg til robuste beregninger av bestandsstørrelse, -utvikling og -utbredelse, har overvåkingsdataene gjort at forskere også har kunnet studere andre biologisk viktige aspekter i en brunbjørnebestand, overlevelse, dødelighetsfaktorer og rekruttering.

– Takket være prøver med god nok kvalitet til at bjørner kan gjenkjennes på individ, så kan vi blant annet hva slags leveområder dyrene bruker og slektskap til andre bjørner. Siden det utføres også DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland, sier Kindberg.

Analyseresultater fra både Norge og Sverige samles i databanken Rovbase.no og er tilgjengelige for publikum.

Viktig bidrag

I fjor ble totalt 1389 prøver analysert. 770 av prøvene holdt god nok kvalitetet til å kunne brukes, og 175 bjørner ble identifisert. 35 prosent av prøvematerialet kommer fra publikum, inkludert jegere.

– Skit er et dårlig materiale for å bevare DNA, derfor samler vi inn mer enn vi trenger og sier sjeldent nei til å analysere prøver, forteller Kindberg.

Send til SNO

Innmeldte avføringsprøver vurderes av SNO lokalt, og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som for eksempel elg.

– Etter at prøven er analysert hos Rovdata, vil du finne prøvesvar på rovbase.no.

Hårprøver må fortsatt ha hårrøtter, da det er der DNA-et ligger, og skal oppbevares tørt og i romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt. 

– Man kan gjøre et viktig bidrag hvis man vil! Jegere er generelt viktige bidragsytere til å få gode tall i forvaltningen. Alle er tjent med at overvåkingen blir så korrekt som mulig, sier Kindberg.