Rovdata og Statens Naturoppsyn (SNO) oppfordrer jegere, turfolk og andre som finner hår og ekskrementer fra brunbjørn ute i naturen i høst til å ta med seg en håndfull skit i en ren plastpose og melde fra til SNO.Foto: Jonas Kindberg/Rovdata
Hvis du finner hår og ekskrementer fra brunbjørn på dine turer rundt omkring i landet i høst, vil SNO gjerne høre fra deg.
– Jegerstandens bidrag til bestandsovervåking
er en viktig tradisjon i nordiske land. På samme måte som «sett elg» og
byttedyrsstatistikk, er dette en stor mulighet for jegere å bidra til å skaffe
gode tall til forvaltningen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Kindberg har tidligere jobbet
med overvåking av brunbjørn i Sverige i 15 år. Der er bestandstallene
utelukkende basert på bidrag fra publikum, og alle aktører er fornøyde med
kvaliteten på tallene. I enkelte i land i Europa, er kunnskapsinnhentingen
derimot en lukket prosess.
– Det kan fort gi stor
konflikt rundt rovdyrtallene. Jegere er derimot ute i alt mulig terreng under
lengre perioder. Å få ta imot slike frivillige bidrag fra folk som ferdes ute, er
mye mer hensiktsmessig enn at SNO skal bruke mye ressurser til reise rundt.
Bidrag fra publikum er derfor svært viktig i bestandsovervåkingen av brunbjørn,
sier han.
Derfor oppfordrer Rovdata og Statens
Naturoppsyn (SNO) jegere, turfolk og andre som finner hår og ekskrementer fra
brunbjørn ute i naturen i høst til å ta med seg en håndfull skit i en ren
plastpose og melde fra til SNO.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge
Det
gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
Innsamlingen
av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere,
beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle
døde bjørner for DNA-analyse.
Rovdata
har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over
hvor mange individer det er i landet er best mulig.
Overvåkingen
blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag
fra Miljødirektoratet.
DNA-analyser
viste at det var minimum 175 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av
2022.
Geografisk lokalisering av 1389 prøver med antatt opphav fra brunbjørn som ble samlet inn i Norge og analysert for brunbjørn-DNA i 2022.
Tallenes
tale
Den
omfattende DNA-baserte overvåkingen, som har pågått i Norge siden 2009 og i
Sverige siden 2001, gjør at Skandinavia trolig har den mest detaljerte
kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden.
– En stor fordel med
DNA-metoden, er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem, sier
Kindberg.
I
tillegg til robuste beregninger av bestandsstørrelse, -utvikling og -utbredelse,
har overvåkingsdataene gjort at forskere også har kunnet studere andre
biologisk viktige aspekter i en brunbjørnebestand, overlevelse,
dødelighetsfaktorer og rekruttering.
– Takket være prøver med god
nok kvalitet til at bjørner kan gjenkjennes på individ, så kan vi blant annet
hva slags leveområder dyrene bruker og slektskap til andre bjørner. Siden det
utføres også DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med
på bjørners bevegelser også i vårt naboland, sier Kindberg.
Analyseresultater fra både
Norge og Sverige samles i databanken Rovbase.no og er
tilgjengelige for publikum.
Viktig
bidrag
I fjor ble totalt 1389 prøver analysert. 770 av prøvene holdt
god nok kvalitetet til å kunne brukes, og 175 bjørner ble identifisert. 35 prosent av prøvematerialet
kommer fra publikum, inkludert jegere.
– Skit er et dårlig materiale
for å bevare DNA, derfor samler vi inn mer enn vi trenger og sier sjeldent nei
til å analysere prøver, forteller Kindberg.
Send
til SNO
Innmeldte avføringsprøver
vurderes av SNO lokalt, og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli
videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart
stammer fra andre arter, som for eksempel elg.
– Etter at prøven er
analysert hos Rovdata, vil du finne prøvesvar på rovbase.no.
Hårprøver må fortsatt ha
hårrøtter, da det er der DNA-et ligger, og skal oppbevares tørt og i
romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt.
–
Man kan gjøre et viktig bidrag hvis man vil! Jegere er generelt viktige bidragsytere
til å få gode tall i forvaltningen. Alle er tjent med at overvåkingen blir så
korrekt som mulig, sier Kindberg.
Slik gjør du
På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i
fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter.
Alt du trenger å gjøre for å forberede deg før turen, er å ha
med et par rene plastposer i sekken. Når du finner en bjørneskit, tar du posen
rundt hånden og plukker opp en håndfull del av skiten.
Brett deretter posen rundt skiten, som med en hundeskit, og knyt
igjen. Fram mot overlevering er det viktig at ekskrementprøver oppbevares
kjølig og aller helst nedfryst. DNA-et kan bli ødelagt når skitprøver er lagret
over noen dager i romtemperatur eller varmere.
Når du skal levere inn en prøve til SNO, er det viktig at posen
er merket med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en
kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon
eller e-post.
Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her.
Ta kontakt med SNO for å avtale overlevering. Du finner kontaktinformasjon til lokale rovviltkontakter her.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.