Vil bruke millioner for å bedre rasenes helse

Med forskere fra Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på laget, skal Norsk Gordonsetter Klub (NGK) og Norsk engelsksetterklubb (NESK) nå forsøke å finne årsaken til flere arvelige helseproblemer i sine raser.

– Det er naturlig å ta i bruk moderne kunnskap for å gjøre det beste for rasene våre, sier Geir Morten Søgård. Han har nylig trådt ut av styret i NGK for å lede forskningsprosjektet raseklubbene skal ha i samarbeid med NMBU.

Kritisk til NKKs avlsarbeid

Den moderne kunnskapen Søgård refererer til, er blant annet massedata over rasenes populasjon hentet ut fra databasen Pyramidion. I tillegg har NGK samlet helsedata i en annen database med navnet Datahound.

– Vi smygstartet dette arbeidet tidligere i år, og har nå fått med oss NESK og NMBU på laget. Målet er å lære mer om årsakene til klokapselløsning, stoffskiftesykdommen hypoterose og allergi hos hundene, kalt atopi, sier Søgård.

Flere millioner

Hittil har de to raseklubbene samlet nesten tre millioner kroner til prosjektet ved å bruke av egenkapital, og få private donasjoner fra sponsorer og medlemmer.

– Vi har straks ordnet nok finansiering til at NMBU kan ansette en forsker som jobber med denne problemstillingen på heltid, sier Søgård.

Nå håper både han og leder Iver Melby i NESK at flere kan bidra økonomisk for å sikre at prosjektet får holde på lenge nok til å finne gode svar.

– Dyrevelferden står i høysetet hos oss, og vi har allerede i dag strengere avlskriterier enn det NKK sentralt har som generelt grunnlag, sier Melby.

Én tidligere fremført usikkerhetsmoment vedrørende dataene slik de står i Pyramidion, er at kvaliteten varierer avhengig av veterinærens innrapportering. Om en hund blir behandlet for ørebetennelse, fremkommer det ikke nødvendigvis at årsaken senere viser seg å være en bakenforliggende sykdom.

– Det vil derfor være veldig viktig i dette prosjektet å følge individet gjennom dataene. Vi er veldig glade for at Pyramidion gir oss tilgang til denne massedataen, noe som er et godt utgangspunkt for vårt prosjekt, sier Melby.

– Vanskelig balanse

Raseklubbene erkjenner at et sykdomsbilde kan være sammensatt.

– Forekomsten og sammenhengen mellom sykdommene er uklar, og derfor er det naturlig å se på flere av de mest aktuelle sykdommene for å effektivisere forskningen. Finner fagfolkene det naturlig å jobbe bredere, gjør vi det. Men håpet vårt er like fult at vi ender opp med en testmetode for å identifisere en eller flere av sykdommene, og så avle strukturert på bakgrunn av dette, sier Søgård.

– Gledelig nytt

Nylig skrev Jakt & Fiske om rettssaken mellom Norges Kennel Klub (NKK) og Dyrebeskyttelsen Norge vedrørende avl på engelsk bulldog og cavalier spaniel. Sentralt i saken er hvorvidt det er lov å fortsette avlen uten å krysse inn friske gener fra en annen rase

I den forbindelse påpekte daglig leder i Dyrebeskyttelsen Åshild Roaldset at klokapselløsning hos gordonsetter og engelsksetter er eksempler på sykdommer man kan få bukt med ved hjelp av populasjonsgenetikk.

– De aller fleste sykdommer er komplekst nedarvet, der flere gener i samspill med miljøet er avgjørende for om hunden utvikler sykdom, sier hun.

Hun mener at helseproblemer kan løses ved hjelp av populasjonsgenetikkens lenge før man vet noe om den genetiske årsaken eller eventuelt finner ett enkelt gen som forklaring bak en arvelig sykdom.

– Begge disse to rasene regnes som friske, men med et så høyt genetisk slektskap (COI) vil man før eller siden slite med avlsframgang også hos settere. Den siste studien på slektskap innad i rasene, viser at gordonsetteren har en genetisk COI på 30 prosent, og engelsksetteren på 46 prosent, sier Roaldset.

Hun understreker at det er veldig bra at klubbene vil jobbe helsefremmende.

– Vanskelig balanse

Raseklubbene erkjenner at et sykdomsbilde kan være sammensatt.

– Det er jo slett ikke umulig at for eksempel stoffskiftesykdommer gir seg utslag i både allergier og klokapselløsning. Finner fagfolkene det naturlig å jobbe bredere, gjør vi det. Men håpet vårt er like fult at vi ender opp med en testmetode for å identifisere en eller flere av sykdommene, og så avle strukturert på bakgrunn av dette, sier Søgård.

Jobber seriøst

Det er professor i medisinsk genetikk Frode Lingaas ved NMBU som i første omgang samarbeider med NGK og NESK.

– Vi har sammen sendt flere søknader til forskningsrådet og fått avslag. Dessverre finnes det ikke forskningsmidler til forskning på helse hos hund, slik det gjør hos produksjonsdyr. Så tar klubbene skjeen i egen hånd og klarer å finne nok penger til at vi kan ansette en egen forsker. Det er ekstremt imponerende, sier Lingaas.

Han håper at prosjektet frembringer ny kunnskap, og styrker helsen til de to omtalte setterrasene.

– Vi har samarbeidet med disse raseklubbene i mer enn ti år i ulike sammenhenger, og jeg opplever at klubbene jobber seriøst med genetisk mangfold og helseutfordringer blant gordonsettere og engelsksetter, sier Lingaas.