Vinnerskalle

1. mars, Rokosjøen, Løten i Hedmark. Den nylig så blanke isflata har fått en 20 cm hvit pudderdyne i løpet av natta. 250 isfiskere forlater startområdet under tunge, grå skyer. I løpet av de neste fire timene skal isen perforeres flere tusen ganger, og kongerikets beste isfisker kåres. Kort sagt handler det om å få flest antall kilo fisk, fortrinnsvis abbor.

Larvikmannen Magnus Riksfjord (42) har vært oppe siden kvart på seks. Utstyret gjorde han klart kvelden før. Egg og bacon til frokost.

Rolig start
30 minutter etter «utgang», runger startskuddet over innsjøen. Fisket kan begynne. Riksfjord har vært klar i 15 minutter.

Det var atskillig kortere å gå til dagens fiskeplasser, sammenlignet med den gang lagkamerat Lucian Iurac tok NM-gull på Mjøsa. Da løp de sju km før agnet var i vannet.

I dag har han valgt seg ut ei grunne, som har levert tidligere. Han tror han har funnet den, men det var betydelig lavere vannstand sist han var her. Da kunne han se en tydelig bul på isen, som et skjær på fjære sjø. I dag er det flatt som et dansegulv. Hvor er abboren? Hvor er grunna?

Hemmeligholdes
Den første abboren tar mormysjkaen med den røde fjærmygglarva. Vår mann, en gift tobarnsfar, utdannet innen utmarksforvaltning og fiskeribiologi, knekker rutinert nakken på den. Alt foregår skjult bak hansker, bein og fiskesekk. Konkurrentene skal ikke se hva som foregår, men det blir med den ene abboren i dette hullet.

Riksfjord foretar en kjapp kort forflytning, borer nytt hull, samtidig som han følger de nærmeste konkurrentene med falkeblikk.

– Det er da jeg kan oppdage om de har gått på en stim. Når du er konsentrert om eget fiske, er det verre å følge med rundt seg.

Plutselig lyser han opp.

– Se der ja. Han i grønt der, han får fisk. Jeg kan ikke sitte her å se på det, sier han mens han sneller inn, griper boret, og løper nye ti meter. Mot herren i grønt. Fiskere som sitter stille ved samme hull blir øyeblikkelig mistenkt for å ha funnet stimen.

Får ikke fisk uten høl
NM i isfiske er ingen spøk. Det er knallhard jobbing, og forberedelsene er viktige, både taktisk sammen med laget og for å komme i riktig modus. Dybdekart og tidligere turer må analyseres, og man må legge en plan.

Dagen før tok konkurrentene i Gjøvik og Toten både første og andreplass i herrenes lagkonkurranse, mens klubbkameratene Celine og Lisbeth A. Bjørnstad sikret gullet i toerlag for Pimpel Sør.

– Boremodus?

– Ja. Du får ikke fisk uten høl, vet du, humrer han.

Magnus Riksfjord har lag-gull i NM isfiske, samt en rekke sølv- og bronsemedaljer. Et individuelt gull mangler imidlertid i samlingen.

– Skulle gjerne hatt det også, gitt, sier han mens det nyslipte skjæret går gjennom den 60 cm tykke isen.
Det ser lett ut, men prøv å bore 100 hull i løpet av fire time, så kan det hende du kommer på andre tanker.

Magga og Luci
Tidligere norgesmester og lagkamerat Lucian Iurac kommer hastende.

– Skjera?

– Treigt!

– Tar’em på?

– Mysjka. Må ha larve.

Lagkameratene med kallenavnene Magga og Luci samarbeider, selv når de konkurrerer om samme tittel. De vil ha gullet i klubben.

Gode grunner
– Det er sju år siden jeg var her sist. Hvor er den grunna?

Flere titalls hull seinere har vi funnet den. Riksjord begynner å få trua. Det har blitt fisk, men de er få og ørsmå.
Under lagkonkurransen dagen før hadde Odd Henning Hansen, på vinnerlaget fra Gjøvik og Toten SFK, fått hele 419 abbor på sju hull.

– Det er 60 pr. høl det! Noe har helt klart skjedd med bettet.

Snøfall er sjelden bra for abborbett, og nå nærmer det seg nok et snøfall fra åsene i nord. Tanken på været blir fort avbrutt av et brøl:

– NEEEEEIIIII!!

En betydelig større abbor har løsnet fra kroken, noen centimeter unna fingrene til vår mann.

Der de svære drogene bor
– Du skal ikke ha så mange av de der før det begynner å monne. Jeg begynner å få trua. Det er her de svære drogene bor, vet du.

Selv en fluefiskende utsendt reporter skjønner at det ikke er gode forhold. Riksfjord har boret 20-25 hull den siste timen. Det samme har gjentatt seg; enten bare en enslig abbor, eller en litt større, og så en sardin – før det igjen er helt dødt.

– Det må jo være like før det tar av her.

Det framstår for undertegnete som rein ønsketenkning.

Kl. 12.53 – 67 minutter igjen.
– Herregud den er liten!

Grunna har ikke levert. Riksfjord har boret flere hull enn han har fått fisk.

– Må bare treffe de derre schwære kabbene! Så kan alt snu!

Mannen utviser en egenskap man sjelden ser blant sportsfiskere, som hovedsakelig fisker for å slappe av, men desto oftere blant toppidrettsutøvere: Jo mørkere det ser ut, desto hardere jobber han. Det hjelper ikke.

13.00
– Yess! Nå skjer det ting!

Den fjerde abboren av ganske anselig størrelse har nettopp havna i sekken. Riksfjord øyner håp om at vekta kan ta seg betydelig opp. Men det blir med drømmen i dette hullet også.
Nye åtte meter kjapp forflytning. Nytt hull. Nok en abborpinne. Så er det dødt igjen.

– Jeg syns jeg borrer mye, og fanger lite!

13.17
Vi har boret oss utover. Reprise. Maks to-tre fisk per hull. I noen hull er det ingenting. I andre er det abbor som stikker av med fjærmygglarvene.
Telleverket som er montert på fiskesekken viser 47 fisk. Så 48, 49 og 50. Aldri noen store, og aldri mer enn to i samme hull. Et normalt menneske ville ha resignert for lengst. Riksfjord er ikke normal.

– Nå er det bare å gutse på!

13.42 – 18 minutter og 18 hull
Under lagkonkurransen var det godt bett i gamle hull. Når det er 18 minutter igjen av konkurransen endrer han taktikk.

– Jeg tror jeg bare trenger en svær abbor for å hevde meg. Hvor mye er det igjen?

– 18 minutter.

– Da satser vi på å fiske minst 18 gamle hull!

Gi alt
Han mister først en liten abbor, men opprettholder tempoet han har holdt i snart fire timer. Det er 52 abbor i sekken. Mormysjkaen er på vei opp av hull 18 for larvekontroll, da smellet som markerer konkurranseslutt ljomer over isen. Abbordroget glimrer med sitt fravær.

Omtrent 100 hull, 57 abbor og godt over hundre timeters-spurter i dyp tung snø, holder til en 11. plass. Det hadde faktisk holdt med én stor abbor for en pallplass. Magnus Riksfjord strekker kroppen og rister litt på hodet. Nullstilt igjen.

– Nordisk neste. Det er bare å gi jernet!

Og vinneren ble…

Mens vår mann stoppet på 1844 g og en ellevte plass, dro årets norgesmester, løtenmannen Frode Nerberg fra AJFF opp 3206 g i løpet av de fire timene på Rokosjøen. Han sikret dermed gullet med god margin.

Du kan lese mer om NM i Isfiske på https://jaktogfiske.njff.no/tags/nm

Norgesmestere individuelt

Herre: Frode Nerberg, AJFF, 3206 g.
Dame: Lisbeth A. Bjørnstad, SFK Pimpel Sør, 1832 g.
Gutter: Sondre Eikbråten, SFK Raufjøringen, 1624 g.
Jenter: Juliane A. Jørgensen, SFK Raufjøringen, 656 g.
Veteran damer: Sonni Sangnes, Gjøvik og Toten SFK, 1082 g.
Veteran herrer: Harald Hovde, Oslo Sportsfiskere, 2080 g.

Lag:

Gjøvik og Toten 1 tok NM-gullet i tremannslag med 15 316 gram. I dameklassen stakk Pimpel Sør D1 av med seieren med 4760 g. SFK Pimpel Sør J1 tok gullet i juniorklassen med 3982 g.