Plastforurensning – en økende trussel mot dyrelivet i verden

Plastforurensning oppdages selv på de tilsynelatende uberørte områder på planeten vår: Plast er funnet i alt fra verdens dypeste område i Marianergropa i Stillehavet til i Norges dypeste område i Framstredet. I Arktisk sjøis er det også funnet urovekkende mengder mikroplast.

Ulike dyrearter utsettes for store lidelser eller dør fordi de spiser eller sitter fast i plast og annet avfall.

Allerede i 2001 anslo en FN-rapport at rundt 1 million sjøfugler, 100.000 sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr ble skadd eller døde hvert år som følge av søppel i havet.

Slår alarm

Siden den gang er situasjonen bare blitt verre. På verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år.

Nå slår FN igjen alarm. En fersk rapport fra FNs konvensjon om bevaring av migrerende ville arter (CMS) retter søkelyset på plastens innvirkning på ferskvannsarter i elver, på landdyr og fugler. Rapporten tar spesielt for seg Asia-Stillehavsregionen og områdene rundt de to elvene Ganges og Mekong. De to kjempeelvene bidrar til sammen med anslagsvis utslipp av 200 000 tonn plastforurensning til Indiahavet og Stillehavet hvert år.

Gamle fiskeredskaper er en av de største truslene mot dyrelivet. Dyr kan bli viklet inn i og fanget under vann av gamle garn. De truede artene Irrawaddy -delfiner, som finnes i kystområdene i Sør- og Sørøst -Asia, og i de tre elvene Ayeyarwady (Myanmar), Mahakam (indonesisk Borneo) og Mekong regnes som i særlig utsatt. Det samme gjelder Ganges-elvedelfinen.

Men også trekkfugler som blant andre albatrosser er truet av plastforurensning. De skiller ikke plast fra byttedyr når de flyr over havet, og kan få i seg skadelige mengder plast.

Også på land plages dyr av søppel. Asiatiske elefanter er observert på søk etter mat på søppelfyllinger på Sri Lanka og i Thailand. Også disse landdyrene får i seg plast.

Stor eksponering

De mest sårbare artene for plastforurensning er arter som migrerer, heter det i FN rapporten.

Årsaken til at migrerende arter er svært sårbare, er nettopp at de flytter på seg. Dermed risikerer de også større eksponering for plast- og annen forurensning.

Forskerne mener at rundt 80 prosent av plasten som havner i havet, kommer fra land. De blir ført til havs med elver, som trolig altså spiller nøkkelrollen med å transportere plast og søppel til havs.

Kan gi store skader

Store plastgjenstander som blir spist, kan påvirke metthetsfølelsen hos dyr og dermed påvirke fødeopptaket. Et annet problem kan altså være pattedyr som for eksempel setter seg fast i fiskegarn og dermed ikke kommer seg opp for å trekke luft.

Når plastavfallet i miljøet etter hvert brytes ned til små partikler, dannes mikroplast og nanoplast som også er svært skadelig.

De små plastpartiklene kan spises av små dyr i havet som igjen blir spist av større dyr. Plasten kan også spre miljøgifter, bakterier og skadelige arter. Det er godt kjent at plastforurensningen er en trussel mot dyreliv, økosystemer og høsting av levende ressurser i alle verdens havområder.

Stanse forurensningen

Den nye FN-rapporten kommer bare dager før et toppmøte i Verdens naturvernunion (IUCN), der man vil diskutere forslag om hvordan man kan stoppe havforurensning av plast innen 2030.

– Tiltakene for å løse det globale problemet med plastforurensning er langt fra tilstrekkelige, fastslår administrerende direktør i CMS, Amye Fraenkel. Hun mener man starter i feil ende når man konsentrerer seg om å fjerne søppel i havet.

– Man burde heller rette oppmerksomheten mot hindre at plasten når havet, mener hun.

FN etterlyser strategier for å forhindre at plast i det hele tatt dumpes i miljøet. Dessuten at man klarer å redusere avfall gjennom bedre design og resirkulering.

FN ønsker også å skape en større forståelse av hvilke effekter forurensningen har på dyrelivet.

Ekstra påkjenning

Rapporten understreket at dyrearter i Asia-Stillehavet står overfor en rekke trusler, inkludert tap av leveområder, overfiske, industriell forurensning og klimaendringer.

– Selv om plastforurensning ikke er den mest betydningsfulle av disse stressorene, fører forsøplingen til ekstra påkjenning for allerede sårbare bestander, heter det.