At skytebanen er limet og motoren i svært mange lokalforeninger, som trening- og konkurransearena for jegeren, kom ikke som noen bombe. Her ser vi Ole Mathias Fjeldskogen (Hemnes JFF), som tok gull i Nordisk jaktskyting under NM i 2018. Foto: Vegard Veberg

Å kjenne sitt publikum

Å vite hva folk vi ha, og er opptatt av, og hvor fornøyde/misfornøyde de er, er like viktig for en interesseorganisasjon som NJFF, som lever av sine medlemmer, som en kommersiell aktør som har et produkt de mener du ikke kan greie deg uten.
13. mars 2020

Kunnskap om markedet var da også bakgrunnen for at NJFF sist høst gjennomførte tidenes største medlemsundersøkelse, rettet mot nåværende medlemmer, tidligere medlemmer, og jegere og fiskere som aldri har vært tilsluttet forbundet. Kommunikasjon og markedsføring er et stikkord overfor sistnevnte kategori. Mange har aldri fått tilbud om medlemskap i en lokalforeninger, ifølge undersøkelsen. Her har vi en jobb å gjøre.

Noen vil selvsagt hevde, med en viss rett, at mye av det som framkommer i en slik undersøkelse «visste vi jo» fra før. At skytebanen er limet og motoren i svært mange lokalforeninger, som trening- og konkurransearena for jegeren, er da heller ingen bombe. Det er likevel noe annet å få det tallfestet, gjennom mer enn 12 000 svar, som er analysert opp og i mente.

Nær halvparten (49 prosent) av medlemmene mener at tilgang til en skytebane er den viktigste grunnen til å stå tilsluttet en lokalforening. Deretter følger adgangen til jakt og fiske i nærområdet.

Papirutgaven av Jakt & Fiske er en klar vinner av de sentrale godene NJFF har å by på. Det synes naturligvis vi som lager bladet er svært hyggelig. Likeledes at forbundet har et meget godt omdømme. Alle de tre kategoriene av respondenter som deltok i undersøkelsen er skjønt enige om det.     

NJFF er jegerdominert, men undersøkelsen slår også fast at åtte av ti medlemmer utøver både jakt og fiske. Samtidig er det en kjensgjerning at det er hundretusener av sportsfiskere her på berget som ikke er en del av i NJFF-familien. Den utfordringen er alt annet enn ny (se også s. …)

Vi har nylig vært på sjøørretkonferanse i Trondheim. Det var både stimulerende og deprimerende. Det mangler ikke på engasjementet for sjøørreten, med stadig mer kunnskap om sjøørretens atferd i bekk, elv og sjø. Samtidig er det en kjensgjerning at det på landsbasis aldri har stått dårligere til med sjøørreten i mange av våre lakseelver. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fastslår at nesten halvparten av bestandene i 430 elver er i dårlig eller svært dårlig tilstand (208 bestander). I 109 av elvene er sjøørreten er fredet (se s…).

Vi vet hvem som er den store stygge ulven. Vannkraftregulering, landbruksaktivitet og arealinngrep har stor negativ effekt på mange sjøørretstammer. Men det er høye tettheter av lakselus i fjordene og de nære kystområdene, sjøørretens leveområde store deler av året, som er den enkeltfaktorens som er mest til skade.

Det såkalte trafikklyssystemet som er innført for å styre oppdrettsnæringen i en mer bærekraftig retning, tar ikke hensyn til tilstanden for sjøørreten, den arten som er mest utsatt for lakselus. På Vestlandet er det ikke bare rødlampa som bør tennes over større områder. Her er det blålysene som bør på!

Emneord: 

På forsiden nå