Justisdepartementet:

Skal snakke med POD om utvidet forbudsliste

Ruger 10/22 er én av salongriflene som Politidirektoratet mener er forbudt under den nye våpenloven.
Ruger 10/22 er én av salongriflene som Politidirektoratet mener er forbudt under den nye våpenloven.

NJFF reagerer sterkt på at Politidirektoratet (POD) har ført opp nær sagt alle halvautomatiske salongrifler på sin forbudtliste. Nå vil Justisdepartementet snakke med POD om forståelsen av våpenloven.

Publisert Sist oppdatert

For ett år siden uttalte Politidirektoratet (POD) at det ikke skulle utarbeides en liste over hvilke halvautomatiske rifler som er forbudt etter at den nye våpenloven trådte i kraft 1. juni 2022.

Nå har det likevel dukket opp en slik liste, publisert av Oslo politidistrikt på Finn.no. Listen er laget i samarbeid mellom POD og Kripos.

– Vi reagerer på lista som POD har publisert, og særlig på at så å si alle halvautomatiske salongrifler beregnet på jakt er tatt inn. Selv i de tilfellene der et våpen ikke fyller kravene for erverv til jakt jfr. bestemmelsene i den nye våpenforskriften, så mener vi det ikke er ensbetydende med at våpenet omfattes av det «tilbakevirkende forbudet», sier fagrådgiver Vidar Nilsen i NJFF.

Han var medlem i Våpenlovutvalget som laget forslaget til ny våpenlov i 2021.

Kravene Nilsen referer til i våpenloven, er disse:

§ 5.Løyve med vidare for skytevåpen Den som vil erverve eller ha skytevåpen, må ha løyve frå politiet. Den som vil avhende skytevåpen, må trygge at den som ervervar skytevåpenet, har løyve frå politiet til å kunne erverve gjenstanden.

Utanom dei tilfella som er nemnde i §§ 10, 12 eller 13, kan ikkje politiet gje løyve til å erverve, ha, tilverke, importere eller omsette følgjande skytevåpen:

3. halvautomatiske rifler som opphavleg er konstruerte for heilautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet,

§ 43.Overgangsreglar

Forbodet mot å ha halvautomatiske rifler etter § 5 andre ledd nr. 3 trer i kraft tre år etter ikraftsetjinga av denne lova.

Ikke rimelig

Nilsen er tydelig på at forbundet mener det er ikke er noen holdepunkter i lov eller forarbeid for å hevde at så å si alle halvautomatiske salongrifler beregnet på jakt, skal regnes å være konstruert for militær eller politi; eller at de har en konstruksjon basert på slike våpen.

– Dermed blir det også feil å regne slike salongrifler inn under kategorien «rifler med størst skadepotensial», selv om det teoretisk sett vil være mulig å skaffe et magasin med mer enn 10 skudd for det aktuelle våpenet, sier han.

Riflemagasiner med større kapasitet enn 10 skudd, er underlagt løyveplikt i ny våpenlovgivning, og det kan ikke gis løyve for store magasiner til jaktformål.

– Det er med andre ord ikke lov verken å selge eller kjøpe store magasiner for bruk i våpen ervervet til jakt, sier Nilsen.

Jakt & Fiske skrev nylig at Politidirektoratet legger til grunn av det er opp til det enkelte våpenkontor å undersøke tilgjengeligheten for det konkrete våpenet det søkes om.

Vil følge opp

– Gjennom hele våpenlovprosessen har det vært lagt til grunn at det tilbakevirkende forbudet ville omfatte et par-tre tusen halvautomatiske jaktrifler i sentertente kalibre, og det har fremstått som relativt avklart hvilke modeller forbudet ville omfatte. At det nå halvannet år etter at loven trådte i kraft, kommer en ny tolkning fra POD som sannsynligvis omfatter mer enn 30 000 sivile salongrifler beregnet på jakt og jegertrening, er noe vi mener det ikke er grunnlag for i loven, sier Nilsen.

– Hvordan tolker NJFF overgangsreglene i den nye våpenloven? Er det slik at halvautomatiske rifler som ikke opprinnelig var konstruert for politi eller forsvar og ble utstedt lovlig etter gammel lov, er å regne som lovlige i dag?

– Slik våpenforskriften har blitt utformet, er det en god del salongrifler som ikke lenger kan erverves til jakt. Forskriften angir også at disse riflene ikke er lov å inneha, men det er ikke noe hjemmel for at det er tilbakevirkende for andre våpen enn: «halvautomatiske rifler som opphavleg er konstruerte for heilautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet».

Nilsen forklarer at lovbestemmelsen også vil gjelde sivile våpen basert på slike konstruksjoner.

– Men fordi mange av salongriflene det er snakk om ikke er av «militær eller polisiær konstruksjon», mener vi at de riflene som allerede er ervervet ikke faller inn under kategorien våpen som må avhendes. Jaktvåpen som ikke fyller kravene i ny forskrift, men heller ikke omfattes av den tilbakevirkende bestemmelsen i våpenlov, skulle vært håndtert med en overgangsbestemmelse i forskriften, sier han.

Nilsen mener at lovens intensjon aldri har vært å forby en av jegernes viktigste og mest brukte våpentyper til småviltjakt og skytetrening, og kommenterer at POD muligens har tenkt mest på at regelverket skal være enkelt for politidistriktene å praktisere.

– Kompensasjonen som er fastsatt er snau nok for den enkelte våpeneier, men fornuften i å bruke potensielt over hundre millioner kroner på å inndra salongrifler til jaktbruk, er høyst diskutabel når en vet hvilke andre utfordringer det er i våpenforvaltninga, sier han.

Grunnet et mangelfullt våpenregister, tror Nilsen at politiet neppe vet hvor mange salongrifler som er i omløp, og sier NJFF vil følge opp denne tematikken med myndighetene.

Budsjettsprekk?

Jegere og skyttere som leverer inn halvautomatiske rifler som rammes av forbudet, får en destruksjonspant på 4000 kroner. I statsbudsjettet er det satt av 2 millioner kroner til slik godtgjørelse.

Dersom NJFFs estimat på antall berørte salongrifler stemmer, vil kostnadsrammen øke til 120 millioner kroner.

Vil snakke med POD

Også statssekretær Geir Indrefjord (Sp) reagerer på den omfattende forbudtlisten til Politidirektoratet.

– Er PODs liste og inndeling korrekt? Om ja, hvor skal de resterende 118 millioner kronene i kompensajon komme fra?

– Jeg har i likhet med Jakt & Fiske merket meg listen fra Politidirektoratet (POD). Omfanget av våpen på den nye listen er større enn det som er opplyst tidligere, og som dermed har blitt lagt til grunn for kompensasjonsordningen. Kompensasjonsordningen la til grunn at ca. 2000 våpen ville omfattes av forbudet. Antallet våpen var basert på anslag fra POD. Departementet merker seg at vesentlig flere våpen kan være omfattet av den nye listen, sier han.

Indrefjord forteller at Justidepartementet nå skal gå i dialog med POD om forståelsen av rekkevidden av våpenloven § 5 og tilhørende forskriftsbestemmelser. Departementet er opptatt av at denne saken avklares så raskt som mulig.

Powered by Labrador CMS